64HH47H Samhandling, fagleg refleksjon og rettleiing i tverrfaglege team - 2027 Vår
Emnefakta
- FagområdeHelsefag
- Studiepoeng7,5
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.1
- StudiestadNordnes
- StudieprogramDemensomsorg og psykisk helsearbeid til eldre
- Startsemester2027 Vår
Om emnet
I dette emnet får studentane kunnskap om fagleg refleksjon, rettleiing og samhandling i tverrfaglege team. Emnet gir verktøy for kvalitetsarbeid, konflikthandtering og utvikling av eit godt arbeidsmiljø. Det skal styrkje profesjonell praksis, arbeidshelse og evna til å rettleie og støtte kollegaer.
Emnet kan takast som eit enkeltståande emne, eller inngå som eitt av dei fire emna i fagskuleutdanninga i demensomsorg og psykisk helsearbeid for eldre.
Tema:
- Fagleg og etisk refleksjon
- Refleksjonsmodellar
- Bruk av refleksjonslogg
- Implementering av rutinar for fagleg refleksjon i arbeidskvardagen
- Rettleiingsteori og rettleiingsmetodar
- Rettleiing i tverrfaglege team
- Mentalisering og relasjonell forståing
- Arbeidshelse og arbeidsmiljø
- Kvalitetssikring og kvalitetskontroll
- Ansvar og rolleforståing i team
- Konflikt og konflikthandtering
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om fagleg og etisk refleksjon og refleksjonsmodellar
- har kunnskap om korleis ein kan implementera gode rutinar for fagleg refleksjon på eigen arbeidsplass
- har kunnskap om fagleg rettleiing
- har kunnskap om omgrepet arbeidshelse og kva dette er
- kan anvende kunnskap om kvalitetssikring og kvalitetskontroll for å delta i kvalitetsarbeidet på egen arbeidsplass
Ferdigheiter
Studenten:
- kan identifisera faglege og etiske problemstillingar
- kan bruka ein refleksjonsmodell
- viser evne til mentalisering og på denne måten visa forståing for andre personars perspektiv, og tar omsyn til korleis ein sjølv verkar på andre
- kan bidra konstruktivt i rettleiingsgruppe
- kan nytta ein konflikthandteringsmodell
- kan nytta kvalitetssystema på arbeidsplassen og ha fokus på korleis og når ein skal melda avvik
Generell kompetanse
Studenten:
- har ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk gjennom refleksjon over eiga åtferd og kommunikasjon med medstudentar og lærar
- kan ta i mot og gjera seg nytte av rettleiing
- kan ta eit medansvar for å utvikla og oppretthalda eit godt arbeidsmiljø
- kan utføra arbeidet etter arbeidsplassens HMS-rutinar for kvalitetssikring og internkontroll
Undervisningsformar og aktivitetar
Undervisninga vil vera studentaktiv. Det vil seia at studentane må vera førebudd til samlingane. Dette er dei ved å ha nytta seg av nettundervisninga som lærarane har lagt ut i forkant av samlingane og gjera obligatoriske læringsaktivitetar innan tidsfristane. På samlingane skal studentane arbeida med fagstoffet ved til dømes å løysa caseoppgåver i grupper. Dersom ein ikkje har arbeidd med fagstoffet på førehand vil ein ikkje ha godt utbytte av den studentaktive undervisninga.
Undervisninga baserer seg i stor grad på fagtekstar, nokre forelesingar, rettleiing, refleksjonar og arbeid med oppgåver og oppgåveløysing individuelt og i gruppe. I tillegg blir det brukt video relatert til aktuelt lærestoff og ferdighetstrening. Undervisninga og rettleiinga skjer både samlingsbasert og digitalt.
Ein vil i stor grad leggja opp til casebasert undervisning og refleksjon. Rettleiing på obligatoriske læringsaktivitetar er ein del av undervisninga. Den digitale undervisninga vil veksla mellom å vera asynkron og synkron.
Forkunnskapskrav
Det er ingen forkunnskapskrav utover dei ordinære opptakskrava til fagskuleutdanning. Emna kan takast enkeltvis utan krav til rekkjefølgje.
Arbeidsinnsats
Kvart emne på 7,5 studiepoeng utgjer om lag 225 timar arbeid.
Dette omfattar all lærarstyrt undervisning, praksis, rettleiing og sjølvstendig arbeid.
Vurdering
Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.
Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.
Sluttvurdering
Sluttvurderinga i kvart emne er bestått/ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.
Sluttkompetanse
Fullført og bestått fagskuleutdanning på 30studiepoeng gir vitnemål og ein fagskuleutdanning). Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som viser fullført og bestått emne.
Vitnemålet vil innehalde
-
Emne som inngår i utdanninga.
-
Omfang av emne og oppnådd vurdering
-
Overordna læringsutbytte.
-
Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som er oppnådd.
-
Karaktersystemet som blir brukt og talet på studiepoeng.
-
Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.
Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.
| Vurdering | Praktisk info | Annet |
|---|---|---|
Vurderingsform Ingen eksamen Karakterskala Bestått |
Arbeidsmengde
| Aktivitet | Aktivitetsdetaljer | Varighet | Studieform | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
Asynkron undervisning | 25 Tima(r) | Deltid | ||
Undervisning | 40 Tima(r) | Deltid | Samlingsbasert | |
Rettleiing | 20 Tima(r) | Deltid | ||
Sjølvstudium | 140 Tima(r) | Deltid |
Obligatoriske læringsaktivitetar
I dette emnet skal studenten gjennomføre følgjande obligatoriske læringsaktivitetar:
2 Test deg sjølv-oppgåve
Refleksjonsnotat
Munnleg framlegg
Læringsaktivitetar
| Namn | Krav | Kommentar |
|---|---|---|
Test deg sjølv-oppgåve Individuell | ||
Test deg sjølv-oppgåve Individuell | ||
Refleksjonsnotat Individuell | ||
Munnleg framlegg Gruppe/Individuell |
Litteratur- og utstyrsliste
| ISBN | Litteratur | Pensum |
|
9788280613868 | Tretteteig, S.(red.)(2020) Psykiske sykdommer hos eldre. Aldring og helse | Kap.16 (12 s) |
| 978-82-8061-260-1 | Tretteteig, S. (red) (2017) Demensboka. Aldring og helse | Kap. 21(13 s) |
| 9788205500563 | Eide, H. og Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner – personorientering, samhandling, etikk. Gyldendal akademis | Kap. 13 (ca 30 s) |
| 9788202547721 | Skau, G. M. (2018): Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk | Kap. 1, 5 og 8 (ca 44 s) |
|
|
|
|
| Nettressursar: | |||
| Helsedirektoratet. Demens. Nasjonal faglig retningslinje. 2017. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens | |||
| Helse- og omsorgsdepartementet: Demensplan 2025. https://www.regjeringen.no/contentassets/b3ab825ce67f4d73bd24010e1fc05260/demensplan-2025.pdf | |||
| St.melding 15 (2017-2018): Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/ | |||
| St.melding 24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20192020/id2700942/ | |||
| Mestre hele livet. Regjeringens strategi for psykisk helse (2017-2022). https://www.regjeringen.no/contentassets/f53f98fa3d3e476b84b6e36438f5f7af/strategi_for_god_psykisk-helse_250817.pdf | |||
| Nasjonale faglige råd. Psykiske lidelser hos eldre. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre | |||
| Nasjonal hjernehelsestrategi 2018-2024. https://www.regjeringen.no/contentassets/8eba3248e9e843f6b09e97a84a97a153/hjernehelsestrategi_2018-24_121217.pdf | |||
| Sammen om aktive liv. Handlingsplan 2020-2029. https://www.regjeringen.no/contentassets/43934b653c924ed7816fa16cd1e8e523/handlingsplan-for-fysisk-aktivitet-2020.pdf | |||
| Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens 2018. Oslo: Helsedirektoratet, 2019. https://www.helsedirektoratet.no/%20rapporter/nasjonal-kartlegging-av-tilbudet-til-personer-med-demens | |||
| Folkehelseinstituttet (2018). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge 2018. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ | |||
| Dokument 3:5 (2018–2019). Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen. https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2018-2019/tilgjengelighetkvaliteteldreomsorgen.pdf | |||
| Pårørendeundersøkelsen 2017. Pårørendealliansen https://parorendealliansen.no/2018/03/20/parorendeundersokelsen-2017-hovedfunn/ | |||
| Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Demens. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/ | |||
| Rosness TA, Haugen PK, Engedal K. Når demens rammer unge. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 1194–7. doi: 10.4045/tidsskr.09.0845. https://tidsskriftet.no/2011/06/oversiktsartikkel/nar-demens-rammer-unge | |||
| Tilleggslitteratur | |||
|
|
|
|
|
|
| Eskeland, K.O. (2017) Alderspsykiatri og omsorgsarbeid. Cappelen DammAakademisk | ISBN: 978-82-02-51432-7 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Ingebretsen R, Spilker S.R, Sagbakken M. Eldre innvandrere og demens – erfaringer fra eldre, pårørende og ansatte i omsorgstjenesten. NAKMI-rapport nr. 1 2015. Oslo: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse i samarbeid med Velferds- forskningsinstituttet NOVA, 2015 |
|
|
|
| Myskja A. Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel i sykehjem. Tidsskrift for Den norske legeforening 2005; 125: 1497-9. |
|
|
|
| Mjørud, M. og Røsvik, J (2021) Demens og grunnleggende psykologiske behov. Fagbokforlaget | 9788245027020 |
|