Psykisk helse barn og unge

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Studieplanen Psykisk helse barn og unge, omhandler psykisk helse for barn og unge. I den sammenheng skilles det mellom psykiske plager og psykiske lidelser. I Folkehelserapporten Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (FHI, 2024) beskrives psykiske plager som vanlige blant ungdom i Norge. Norske studier viser at 7 prosent av barn og unge i alderen 4-14 år har en psykisk lidelse. Andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene. Kommunene skal, etter folkehelsetjenesteloven (lovdata.no) §4, blant annet fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Det er mange i kommunen som jobber for å ivareta barn, unge og deres foreldre. Barnehage, skole og helse- og omsorgstjenestene er noen av aktørene. Barnehagen er en av de viktigste arenaene for å fremme god psykisk helse og mestring for barn. Barn trenger stabile relasjoner til kompetente, støttende og omsorgsfulle ansatte som ser barnas behov og gir respons på barnas signaler. Skolen har ansvar for at elevene utvikler kunnskap og kompetanse som fremmer god psykisk helse, både her og nå og i et livslangt perspektiv. Barnehagen og skolen har et spesielt ansvar for å forhindre at psykiske helseplager oppstår eller blir forsterket som følge av forhold i barnehagen eller skolen. Derfor er det viktig at barnehagen og skolen forebygger gjennom god praksis. Personellet er den viktigste ressursen for å gi trygge, gode og bærekraftige tjenester til barn og unge.

I Stortingsmelding 23 (2022-2023), Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033), fremkommer det at psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsningsområder. Regjeringen ønsker at tjenestene i større grad skal jobbe helsefremmende og forebyggende generelt, og innenfor psykisk helse spesielt. Et av resultatmålene i opptrappingsplanen er at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager reduseres med 25 prosent. Det trengs en sterkere innsats for å forebygge psykiske plager og lidelser. Det er behov for å tenke nytt om hvordan vi samarbeider og løser oppgavene, slik at rett kompetanse settes inn i rett tid, og bidrar til best mulig bruk av tilgjengelig personell.

I NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, peker Helsepersonellkommisjonen blandet annet på utdanning og kompetanseutvikling for å tilby gode tjenester i årene fremover. Det pekes spesielt på en styrking av karrieremulighetene for fagarbeidere i helse- og omsorgtjenestene, og viser til ett konkret eksempel er å utvide bruken av helsefagarbeidere, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Denne studieplanen er ment som et bidrag til å styrke laget rundt barn og unge med kompetanseheving av fagarbeideren, for å bedre kunne forebygge, fange opp og gi støtte. Utdanningen omhandler en helhetlig forståelse av barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv, samt psykiske lidelser hos barn og unge, diagnoseforståelse og praktisk tilnærming.

Etter endt utdanning skal studenten ha utviklet sin relasjonskompetansen og faglige kompetanse for bedre å kunne hjelpe barn og unge i møte mede de utfordringer det står ovenfor i hverdagen.

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag, med fagbrev eller vitnemål. Unntak er ortopeditekniker og hudpleier.

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Dersom søker har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan det søkes innpassing. Det vil si at deler av tidligere utdanning kan godkjennes, og det kan gis fritak for deler av det aktuelle utdanningstilbudet.  Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet det søkes innpassing for, og være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak.  

Skriftlig søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og oppnådd læringsutbytte i emnet som søkes godkjent. Innpassing eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emne, studiepoeng eller andre vurdering av omfang, nivå og arbeidskrav.

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1

Kandidaten

• har kunnskap om psykisk helse hos barn og unge og hvilke begreper, prosesser og verktøy som er sentrale innenfor dette
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen psykisk helse hos barn og unge
• har bransjekunnskap og kjenneskap til hvordan tjenester er organisert innen psykisk helse hos barn og unge i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om psykisk helse hos barn og unge
• forstår betydningen av arbeid med psykisk helse hos barn og unge i et folkehelse- og samfunnsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen psykisk helse barn og unge
• kan anvende relevante faglige verktøy og teknikker for å fremme psykisk helse hos barn og unge, forebygge rusproblematikk og bidra til mestring 
• kan finne informasjon og fagstoff innen psykisk helse hos barn og unge som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling 
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen psykisk helse hos barn og unge og behov for iverksetting av tiltak 

Kandidaten 

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen psykisk helse for barn og unge
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som kommer til kjenne gjennom refleksjoner og handlinger, samt i møte med mangfold, migrasjonshelse og ulike kulturer 
• kan utføre arbeidet innen psykisk helse for barn og unge etter målgruppens behov 
• kan bygge relasjoner med barn, unge, foresatte og samarbeidspartnere innen psykisk helse barn og unge
• kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass 

Utdanningen gir 30 studiepoeng og består av to emner av 15 studiepoeng. Emnene kan tas som enkeltemener og tas kan tas uavhengig av hverandre. Hvert emne avsluttes med eksamen.

Obligatorisk deltakelse

Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer, og kontrollere at din deltakelse er korrekt registrert. Meld fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Om fraværet er høyere enn 25%, fører til at du ikke kan avlegge eksamen i emnet. Er fraværet høyt og du er iferd med å overskride fraværsgrensen, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.  

Det er ikke krav til praksis, men utdanningen har en praksisnær tilnærming.

Utdanningen er nettbasert med en fysisk samling i hvert emne.

Utdanningen er i hovedsak organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom). Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til samlingene vil ulikt undervisningsmateriell som egner seg til denne formen for undervisning, være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På samlingene vil fagstoffet bearbeides videre med ferdighetstrening, diskusjoner, oppgaver og veiledning individuelt og i gruppe.  

Aktiv gjennom læringsprosessen

Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har ansvar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele utdanningen ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring, og veilede studenten gjennom læringsprosessen.

Arbeidskrav

I prosessen for å oppnå læringsutbytte, benyttes ulike arbeidskrav i hvert emne. Arbeidskravene skal sikre deltagelse og fremme progresjon. Hvert arbeidskrav har en tidsfrist, som skal bidra til at studenten opprettholder studieprogresjonen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen i hvert emne.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen studenten viser under eksamensgjennomføringen.

Studenter som har fullført og bestått obligatoriske krav som kommer frem av studieplanen, får vitnemål utestedet av Fagskolen Diakonova. Studenter som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser beståtte emner og vurderinger.   

For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Fagskolen Diakonova, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Fagskolen Diakonovas godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.