Palliativ omsorg

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Faglig innhold i studieplanen Palliativ omsorg er utarbeidet med utgangspunkt i nasjonal plan for palliasjon (FHH05 Palliasjon), vedtatt av Nasjonalt fagskoleråd 27.06.2022.

Stortingsmelding 24 (2019-20202) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag – Men alle andre dager skal vi leve, omhandler forslag til hvordan lindrende behandling og omsorg kan utvikles til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Kompetansehevende tiltak er den viktigste innsatsfaktoren til å forbedre tilbudet om lindrende behandling og omsorg. Denne studieplanen er ment som et bidrag til å øke kompetansen til de ansatte som arbeider med palliativ omsorg.

Fagskoleutdanning i palliativ omsorg har som mål å utdanne yrkesutøvere som kan ta initiativ til å utføre palliativ omsorg til alvorlig og uhelbredelig syke pasienter i alle aldre. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige / eksistensielle behov. Målet med palliativ omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.

Etter endt utdanning skal studenten kunne identifisere og ivareta palliativ omsorg til pasienter i og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende, som kan være både barn, ungdom og voksne. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle sin personlige og faglige kompetanse for å hjelpe målgruppen og deres pårørende til å møte de utføringen de står ovenfor i forbindelse med alvorlig uhelbredelig sykdom og behandling, eller til en verdig død.

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring innen helse- og oppvekstfag med

• fagbrev i ambulansearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget eller omsorgsarbeiderfaget
• vitnemål fra helsesekretær eller hjelpepleier (1963-2006)

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Dersom søker har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan det søkes innpassing. Det vil si at deler av tidligere utdanning kan godkjennes, og det kan gis fritak for deler av det aktuelle utdanningstilbudet.  Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet det søkes innpassing for, og være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak.  

Skriftlig søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og oppnådd læringsutbytte i emnet som søkes godkjent. Innpassing eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emne, studiepoeng eller andre vurdering av omfang, nivå og arbeidskrav.

Fagskolene skal i henhold til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26 foreta skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering har til formål å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk / eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Det vil foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studentene, som inngår i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger til å fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Et vitnemål for fullført og bestått utdanning innebærer at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Utdanningen krever politiattest etter politiregisterloven §39 første ledd. Søker vil få tilsendt informasjon om krav til politiattest i brev om tilbud om studieplass. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten. Og skal sendes Fagskolen Diakonova innen fire uker fra tilbudet kommer frem. Er studentene siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven §39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan studenten utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til en rettskraftig dom foreligger eller at saken er henlagt.

De overordnede læringsutbytte beskrivelsene, skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1.

• Har kunnskap om palliativ omsorg og aktuelle prosedyrer ved uhelbredelige sykdommer og kunnskap om konsekvenser for pasientens dagligliv og deres pårørende.
• Har kunnskap om verdigrunnlaget for palliasjon, og om hvordan pasientsentrert tilnærming og livshjelp kan bidra til å fremme helse og livskvalitet hos pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom.
• Har kunnskap om kommunikasjon i samhandling med pasienter som er alvorlig og uhelbredelig syke og deres pårørende.
• Har kunnskap om faglig verktøy i arbeidet med å kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos pasienter som er i et palliativt forløp og ved livets slutt.
• Har kunnskap om tegn på at pasienten er døende og om palliativ omsorg ved livets slutt for alvorlig og uhelbredelig syke pasienter og deres pårørende.
• Har innsikt i rettigheter, støtteordninger, lovverk og nasjonale anbefalinger og retningslinjer knyttet til alvorlig uhelbredelig sykdom og død.
• Har kunnskap om organisering av tjenestetilbud knyttet til palliativ omsorg og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i ulike pasient- og omsorgsforløp.
• Kan oppdatere kunnskap om palliativ omsorg ved alvorlige og uhelbredelige sykdommer ved livets slutt.
• Forstår hvordan palliativ omsorg er en ressurs i velferdsstaten, og bidrar til trygghet og helsefremming for alvorlig og uhelbredelige syke pasienter, samt deres pårørende og for befolkningen og samfunnet ellers.

• Kan anvende kunnskap og aktuelle prosedyrer om alvorlige og uhelbredelige sykdommer og behandling til å observere symptomer og bivirkninger hos den enkelte pasient.
• Kan anvende kunnskap om alvorlige og uhelbredelige sykdommer og behandling for å kunne iverksette ikke-medikamentelle tiltak for å lindre plagsomme symptomer og til å vurdere når det er nødvendig å trekke inn kompetanse på et høyere nivå fra tverrfaglig team.
• Kan anvende kunnskap om pasientsentrert tilnærming, livshjelp og pårørendes betydning til å veilede om mestring når helse og funksjonsevne endres hos pasienten.
• Kan anvende ulike kommunikasjonsformer- og teknikker i møte med alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter og deres pårørende.
• Kan kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter ved hjelp av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy.
• Kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger innen palliativ omsorg, og kan vurdere kildene kritisk.
• Kan kartlegge situasjoner i møte med alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak.

• Har forståelse for faglige og etiske prinsipper og retningslinjer for palliativ omsorg.
• Har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved ivaretagelse av alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienters integritet, brukermedvirkning og faglig forsvarlighet.
• Kan utføre palliativ omsorg og prosedyrer etter individuelle behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter.
• Kan bygge relasjoner med kollegaer på tvers av avdelinger og tjenestenivå for å ivareta pasientenes helhetlige behov knyttet til alvorlig og uhelbredelig sykdom, lidelse og død.
• Kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen, bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester i palliasjon for alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter.

Studiet er en 2-årig deltidsutdanning, og gir 60 studiepoeng ved fullført og bestått utdanning. Studiet er delt inn i fem emner, hvert emne består av flere tema.

Emne 1 er et grunnlagsemne og har felles innhold for alle fagskoletilbud innen helsefagene.

Emne 2, 3 og 4 er den fagspesifikke delen av utdanningen.

Emne 5 består av en fordypningsoppgave. Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema som tar utgangspunkt i praksis og de aktuelle læringsutbyttemålene for den aktuelle utdanningen. Fordypningsoppgaven kan ikke startes før de foregående emnene og praksis er gjennomført og bestått.

Obligatorisk deltakelse

Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75% og i praksis 90%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer. Samt å kontrollere at din deltakelse er registret korrekt, og melde fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Overskridelse av obligatorisk deltagelse fører til at du ikke kan ta eksamen i emnet. Overskrider du obligatorisk deltagelse, eller er i ferd med å gjøre det, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.  

Praksis

Praksis en obligatorisk del av studiet, og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetning.  Praksis utgjør 40 dager / 300 timer som avlegges fortrinnsvis med 10 dager praksis i hvert emne. Praksis skal være relevant for studiet, og studenten skal ha studentstatus. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass dersom denne er relevant for utdanningen, eller på en annen egnet arbeidsplass. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal oppnå målene for praksisperioden. Praksisplassen og veileder må godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole AS. Det er utarbeidet en Praksisguide med utfyllende informasjon og praksis til studenter og veiledere.

Aktuelle praksisplasser

• Spesialisthelsetjenesten
• Kommunale helsetjenester med alvorlig syke og døende pasienter, sykehjem, hjemmetjenesten, lindrende enheter, bolig for utviklingshemmede og lignende
• Palliative team
• Hospice

Studiet er i hovedsak organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom). Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til de fysiske samlingene på studiestedet vil ulikt undervisningsmateriell som egner seg til denne formen for undervisning, være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På de fysiske samlingene vil fagstoffet bearbeides videre med diskusjoner, oppgaver og veiledning både individuelt og i gruppe.

Aktiv gjennom læringsprosessen

Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har svar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele studiet ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring, og veilede studenten gjennom læringsprosessen.

Veiledning i teori og praksis

Studenten vil få veiledning av faglærer, både individuelt og i gruppe, gjennom hele studiet. Veiledningen vil foregå på samlinger, mellom samlinger og i praksis ved fysisk besøk der det lar seg gjennomføre.

Arbeidskrav

I prosessen for å oppnå læringsutbytte, benyttes ulike arbeidskrav gjennom studiet. Arbeidskravene skal sikre deltagelse og fremme progresjon. Hvert arbeidskrav har en tidsfrist, som skal bidra til at studenten opprettholder studieprogresjonen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen i hvert emne.

I emne 1-4 er det to arbeidskrav i hvert emne, hvor et av arbeidskravene er knytt mot praksis. 

Arbeidskrav som kan være aktuelle i de ulike emnene er:

• Skriftlige arbeider (eks. refleksjonsnotater, gruppeoppgaver, individuelle oppgaver), prosjektarbeid, visuelle presentasjoner, podcast, ferdighetstrening og lignende.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen studenten viser under eksamensgjennomføringen. Eksamensformen kan variere i de ulike emnene. For utdanningen Palliativ omsorg er følgende eksamensformer valgt;

• Emne 1        Hjemmeeksamen i gruppe med presentasjon
• Emne 2        Hjemmeeksamen individuell med presentasjon
• Emne 3        Mappevurdering
• Emne 4        Muntlig eksamen
• Emne 5        Fordypningsoppgave, skriftligmuntlig

I emne 5 gjennomføres avsluttende eksamen i form av en fordypningsoppgave. Studenten velger selv tema og problemstilling for fordypningsoppgaven. Tema skal være praksisrettet og konkret, og skal knyttes til praksis og læringsutbyttebeskrivelser fra studieplanen. Fordypningsoppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe med maksimalt tre studenter. Den muntlige delen av eksamen foregår individuelt.

Karakterskala

Eksamen i hvert emne vurderes etter karakterskala i samsvar med den internasjonale karakterstandarden (ECTS-skala – European Credit Transfer and Accumulation System).

Gradert bokstavkarakterskala, A-E er bestått og F er ikke bestått.

For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Fagskolen Diakonova, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Fagskolen Diakonovas godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.