Kvalitetsledelse i landbruket
Kvalitetsledelse i landbruket
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramKvalitetsledelse i landbruket
- StudieformNettbasert med samlinger
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligInger-Line Haraldsen
- Startsemester2026 Vår
Landbruket er en næring i kontinuerlig utvikling, og evnen til bærekraftig omstilling og tilegnelse av ny kunnskap blir stadig viktigere. Kompetanse innen ny teknologi, samt evnen til å tenke både strategisk og operativt, vil være avgjørende egenskaper for framtidens aktører i landbruket. Endringskompetanse og evne til å implementere nye systemer vil bli kritiske for å nå egne mål og møte samfunnets forventninger. Landbruket må kunne levere på målene i Landbrukets klimaplan, møte nye krav til dyrevelferd og tilpasse seg et forbrukermarked i stadig endring. Dette er sentrale områder som næringen må lykkes med for å opprettholde tillit i samfunnet. Den framtidige bonden må beherske de praktiske oppgavene gårdsdriften krever, samtidig som vedkommende må være en dyktig bedrifts- og prosjektleder for å sikre en bærekraftig drift. Dette inkluderer også kvalitetsarbeid og ledelse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS).Målgruppen for utdanningen er bønder og framtidige bønder, rådgivere, faglærere og personer som jobber med kvalitetsarbeid i verdikjeden hos varemottakere i landbruket.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten:
- har kunnskap om kvalitetsarbeid, HMS og bærekraftig driftsledelse i landbruket
- har innsikt i lovverk og forskrifter relatert til kvalitetsarbeid, HMS, og bærekraftig driftsledelse
- kjenner til systemer for sertifiseringsordninger og dokumentasjon av kvalitet i landbruket
- har kunnskap om ulike aktører i landbrukets verdikjede
- har kunnskap om gjennomføring av kvalitetsarbeid i landbruket
- kan oppdatere sin faglige kunnskap innenfor kvalitetsarbeid, HMS og bærekraftig driftsledelse i landbruket
- forstår betydningen av kvalitetsarbeid for å opprettholde bærekraftig landbruksproduksjon, etisk forsvarlig matproduksjon og for å opprettholde tillit mellom produsenter, foredlere og konsumenter
Kandidaten:
- kan anvende faglig kunnskap knyttet til kvalitetsarbeid, kvalitetsforståelse og driftsledelse i landbruket i kommunikasjon med kolleger og samarbeidsparter
- kan bruke relevante kvalitetssystemer og arbeidsmetodikk i kvalitetsarbeidet
- kan kommunisere med kolleger og andre interesserte ut fra innhold og situasjon i kvalitetsarbeidet
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for kvalitetsarbeid, HMS og bærekraftig driftsledelse i landbruket
- kan kartlegge ulike faser i bærekraftig driftsledelse, kvalitetsarbeid og HMS og identifisere problemstillinger i de ulike fasene
Kandidaten:
- har forståelse for hvordan bransjeetiske retningslinjer ligger til grunn for sertifisering, kvalitet og styring i driftsenheten og hos varemottaker
- har forståelse for kvalitetsarbeidets betydning for forbrukers tillit til landbruksprodukter
- kan utføre målrettet og kvalitetsmessig arbeid i landbruket, tilpasset ulike målgrupper og produksjonsforhold
- kan bidra til konstruktivt samarbeid og nettverksbygging med fagpersoner og interessenter i landbrukssektoren
- kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte
- kan utvikle egen kompetanse og holde seg faglig oppdatert om kvalitetsarbeid og kvalitetsledelse
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet.
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Landbruk (agronom og voksenagronom)
- Gartnerfag
- Hestefaget
- Dyrefaget
- Skogfaget
- Naturbruk med studieforberedende
- I tillegg vil søkere med generell studiekompetanse med dokumentert erfaring fra arbeid knyttet til ett eller flere av de kvalifiserende fagbrevene/yrkeskompetansen for utdanningen, kunne vurderes for opptak. Forutsetningen er at arbeidserfaringen har et omfang tilsvarende minst seks måneder i full stilling.
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema |
|---|---|
| Kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse i verdikjeden Kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse i verdikjeden |
|
| HMS i landbruket HMS i landbruket |
|
| Bærekraftig driftsledelse i landbruket Bærekraftig driftsledelse i landbruket |
|
| Sum |
| Emnebeskrivelse | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse i verdikjeden Kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse i verdikjeden | 50 | 48 | 162 | 260 |
| HMS i landbruket HMS i landbruket | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Bærekraftig driftsledelse i landbruket Bærekraftig driftsledelse i landbruket | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sum | 150 | 144 | 486 | 780 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom studenten tidligere har bestått et emne som oppfyller de faglige krav for emnet det søkes godskriving for. Se Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet §2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).