BIM-tekniker konstruksjon

BIM-tekniker konstruksjon

Studieprogram
BIM
Fagområde
Informasjonsmodellering (BIM)
Studiested
Gjøvik
Studiepoeng
60
Studieform
Heltid
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole, nivå 5.1
Studieplanansvarlig
Anne Kristin Kvitle
Introduksjon

GENERELT OM UTDANNINGEN SOM BIM-TEKNIKER KONSTRUKSJON

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen er en stor og viktig samfunnsmessig bransje. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurs innen et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Den stadig økende graden av digitalisering av byggebransjen gjør at både samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor området BIM.

BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIM-tekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygningskonstruksjon/-installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings-/installasjonsmodeller. Dette er en studieplan for BIM-tekniker-studiet i konstruksjon.

Utdanninga BIM-Tekniker-fordypning Konstruksjon er et ett-årig utdanningsløp på heltid og et to-åring utdanningsløp som nettbasert undervisning. Dette gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller for rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. Utdanningen gir 60 studiepoeng og utdanningen er lånekassegodkjent.

DAK innen byggebransjen har forandret mye av måten å lage tegninger på. Gode 3D-modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra dem som prosjekterer til dem som skal utføre. Internasjonale standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjon formidles mellom aktørene i tegneprosessen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der bygningene/installasjonene modelleres virtuelt på data, noe som gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene.

BIM er en realitet i byggebransjen. Det er et stort og økende behov for bygge-/installasjonstegninger og informasjon som er basert på en tredimensjonal modell. Utdanningen BIM-Tekniker-Konstruksjon/Installasjon har som hovedmål at studentene tilegner seg sterke ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon for særlig rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. BIM- og DAK-program brukes aktivt under utdanningen. Samtidig skal studentene også tilegne seg bygningsteknisk / installasjonsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom de digitale modellene og de påfølgende byggeprosessene.

Norske standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere studentenes fagkunnskaper.

Rådgivere, entreprenører, arkitekter og ingeniører jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen.

Ekskursjoner og foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Studentene har mulighet for hospitering i bedrifter to uker i løpet av det andre halvåret.

Om planverket

Planverket for denne utdanningen er denne studieplanen utarbeidet ved Fagskolen Innlandet.

Overordnede studiemål

Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere og skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Gjennom studiet skal studentene utvikle:

faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt studium som BIM tekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag.

sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team – lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø.

ferdigheter i bruk av IKT i utstrakt grad, for eksempel konstruksjonsprogrammer som Archicad, Revit og tilsvarende. Kunne beregne, kalkulere og styre, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.

holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø.

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten:

  • forstår hvordan BIM-prosesser endrer tradisjonell prosjektering og kan bidra til færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i byggeprosessene
  • har kunnskap om digital modellering, koordineringsmøter og digital samhandling gjennom først og fremst åpen BIM
  • har innsikt i preaksepterte løsninger og har kjennskap til norske standarder og kontraktsformer samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i digitale modeller
  • har kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen
  • har kunnskap om å utvikle og lage styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess
  • har kjennskap til de vanligste BIM-programmene brukt til rask og riktig digital modellering, særlig innenfor sin egen fagbakgrunn, men også generelt innenfor temaet bygningskonstruksjon og noe enkel teknisk installasjon
  • har kunnskap om teknisk engelsk brukt i BIM- og byggsammenheng
  • har kunnskap om hvordan digitale tallbehandlingsprogram kan forenkle beregninger i byggeprosjekt, men kjenner også til risikoen ved å bruke slike program på en ukritisk måte
  • har kunnskap om georeferering som en nødvendighet for å starte et BIM-prosjekt på en riktig måte
  • har kjennskap til hvordan ulike kontraktsformer påvirker et BIM-prosjekt
  • har kjennskap til konseptene AR og VR, MR og XR
  • har generelt god PC- og nettkunnskap
  • har kjennskap til hvordan framdriftsplanlegging er nødvendig for god struktur og ressursutnyttelse i et byggeprosjekt
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling, løse problemer som oppstår ved anvendelse av BIM-programmer, velge riktig program for riktig anvendelse og samhandle digitalt gjennom først og fremst IFC-formatet
  • kan med forskjellige digitale verktøy utvikle visuelle rapporter som egner seg for presentasjon på koordineringsmøter
  • kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å høste relevante tegninger ut fra digitale modeller, samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene
  • kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å legge til informasjon i digitale objekter og berike digitale modeller med relevant informasjon
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner
  • kan anvende sin BIM-faglig kunnskap for å koordinere digital modellering og kontroll i et byggeprosjekt
  • kan kartlegge en situasjon der det anvendes BIM-modeller for å gi råd om rasjonell anvendelse av BIM-metoder og problemløsing i prosjekter
  • kan utvikle lage og anvende styringsdokumenter for praktisk samarbeid med digitale verktøy i en byggeprosess
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner
  • kan anvende sin BIM-faglig kunnskap for å koordinere digital modellering og tverrfaglig modellkontroll i et byggeprosjekt gjennom VDC- og ICE-metodikk
  • kan anvende forskjellige programmer for å gjøre georeferering
  • kan forstå og anvende teknisk engelsk som til vanlig praktiseres i BIM-prosjekter
  • kan anvende VR/AR-utstyr i en BIM-relevant sammenheng
  • kan anvende framdriftsprogrammer med 4D-funksjonalitet
  • kan anvende digitale tallbehandlingsprogram og tekstbehandlere for beregninger og dokumentasjon
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder og samarbeidspartnere
  • kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart
  • kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer
  • kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM til å lære nye tegne- og modelleringsprogrammer, annen programvare og BIM-prosesser
  • kan utvikle arbeidsmetoder innen modellering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings-/byggeprosess etter kundens kvalitetskrav, etter det etterspurte BIM-detaljeringsnivået og etter de ulike målgruppenes behov
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

Tømrer, Murer, Betongfagarbeider, Forskalingssnekker, Stillasbygger, Limtrearbeider, Fagoperatør i Trelastfaget, Trevaresnekker, Rørlegger, Blikkenslager, Byggdriftarbeider, Glassfagarbeider, Anleggsmaskinfører, Banemontør, Fjell- og bergverksarbeider, Vei- og anleggsfagarbeider.

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.

Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Dette skal gjøres kjent for studentene. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.

Timeplaner

Timeplanen består som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Minimum en dag pr uke benyttes til prosjektarbeid. Alle lærere som er involvert i prosjektet er tilgjengelige for studentene denne dagen.

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter: 

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • problembasert læring (PBL)

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om mappevurdering.

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Praksis

Praksis og hospitering

Studentene har anledning til å hospitere på en arbeidsplass relatert til BIM-utdanningen, gjerne hos en rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- eller ingeniørbedrift i løpet av året, fortrinnsvis i andre semester, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet.

Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Det hospiteres fortrinnsvis over en samlet periode på to uker. De av studentene som av forskjellige grunner ikke ønsker å hospitere skal gis skole- eller hjemmeoppgaver.

Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres både av hospiteringssted og student. Studieretningslærer besøker studenten minst én gang på hospiteringsstedet. Studenten oppsummerer hospiteringen gjennom en muntlig presentasjon for hele klassen.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Emnekarakterer

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.

Spesielle forhold

I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider.

Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer.

Temaer kan for eksempel være:

  • Eneboligprosjekt
  • Byggprosjekt med å tegne et hus etter normer og standarder
  • IFC-prosjekt: Overfør filer fra 3D-programmer til modellsjekkingsprogrammer.
  • Prosjektoppgave med å tegne skjelettet av et hus
  • Selvvalgt prosjekt innenfor studieplanens omfang
  • Mål opp og tegn egen leilighet / hus med planer, representative snitt, veggoppriss, himlingsplan.
  • Tegn en kjent bygning med planer, representative snitt, fasader, og måling langs akser
  • Visualiseringsprosjekt: Bruk et program til å lage presentasjoner for skjerm og utskrift/plansjer.
  • Samarbeidsprosjekt mellom enkelte studenter, klassene eller næringslivet.
  • Mengder og kalkulasjon
  • Energiberegningsprosjekt

Hvert prosjekt gis en lengre faglig vurdering på hvert emne, BIM og PSI. Prosjektene sammen med individuelle refleksjonsnotater danner til sammen vurderingsgrunnlag for emnekarakterer i de to emnene BIM og PSI.

Eksamensordning

Alle studentene skal opp til én samlet tverrfaglig eksamen i emnene BIM og PSI.

Det gis én prosjekteksamen på slutten av studiet, ca. halvannen uke lang. Eksamensoppgaven skal hente stoff fra begge moduler, BIM og PSI. Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre.

Studentene gjennomfører og leverer imidlertid sin egen eksamensbesvarelse. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden.

Eksamensprosjektet leveres både digitalt og på papir i egen perm. Eksamensprosjektet framføres med bruk av et presentasjonsprogram av den enkelte student for lærer og sensor. Eksaminasjon skal skje i en saklig og vennlig tone.

Dette sammen med et oppsummeringsnotat og et refleksjonsnotat danner grunnlag for fastsettelse av eksamenskarakter.

Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i BIM, heltid
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
00TI02B BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering)

3D-modellering og bearbeiding av informasjon

IFC bearbeiding og modellkontroll

Modellbasert tegningsforståelse og dokumentasjon, standarder og byggesøknad

30
00TI00A PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt)

Struktur og databehandling

Digital kommunikasjon og digital tallbehandling

Samhandling og koordinering

30
Sum60
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid eller nettstøttet studium. Studiet er bygd opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår med nettstøttet er normert til 30 studiepoeng.

Fagskoleutdanningen som BIM-tekniker innen konstruksjon har en samlet normert studietid på ett år på heltid og to år på deltid- og nettbaserte studier med samlinger. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer.

I de nettstøttede utdanningene er den reelle undervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettstøttede studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldingene foregå via læringsplattformen.

Forventet arbeidsinnsats i BIM, heltid
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningSelvstudiumSum
00TI02B BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering)30561219780
00TI00A PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt)30561219780
Sum6011224381560
Forventet arbeidsinnsats i BIM, nettbasert med samlinger
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
00TI02B BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering)30150144486780
00TI00A PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt)30150144486780
Sum603002889721560
BIM, heltid
Studiemodell: 
BIM, nettbasert med samlinger
Studiemodell: 
EmneEmnetype2022 Høst2023 Vår2023 Høst2024 Vår
7.57.57.57.5
7.57.57.57.5
Tekniske forutsetninger

Krav til datakunnskap og kompetanse

BIM-studiet er et krevende studium. Søkere stilles derfor overfor følgende krav til datakunnskap:

  1. Operativsystemer:
  • studenten skal kjenne til hvilket operativsystem han/hun har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet.
  • studenten skal kunne installere og avinstaller programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen din.
  1. Mappe- og filstruktur:
  • studenten skal kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen.
  • studenten skal kunne endre navn på mapper og filer.
  • studenten skal kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet.
  1. Tekstbehandlingsprogram/regneprogram:
  • studenten skal kjenne til filformatene .doc, .docx, .xls, .xlsx og .pdf.
  • studenten skal ha grunnleggende kjennskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram.

Om skolen vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist.

Det kreves ingen forhåndskunnskap i DAK/BIM-programmer. Dette vil bli gjennomgått i studiet.

Skolen vil bistå studentene med å skaffe nødvendige fagprogrammer for gjennomføring av studiet. Hele den første skoleuka benyttes til å installere programmer og lære god PC‐struktur i praksis.

PC-krav

Studiet er basert på bruk av egen bærbar PC som skal brukes både på skolen og hjemme. Den må studentene ha med til første skoledag.

Skolen har et eget BIM-laboratorium. Her er det store flatskjermer, prosjektor og lerret og tavler.
Det er skjerm til hver studentplass. Dessuten stikkontakter og datatilkobling for nett/internett på hver studentplass i tillegg til tilgang til trådløst nettverk.
Det er også en egen server for lagring av studentarbeider inkl backup utstyr og system for dette.

I undervisningen benyttes programmer som stiller store krav til PC.

Absolutte krav til din bærbare PC:

  • Minimum 15” skjerm
  • 64bits operativsystem (Windows 10)
  • 8GB DDR3 minne
  • HDMI-utgang
  • Overgang fra (mini)-DP til full HDMI
  • Trådløst grensesnitt og mulighet for tilkopling til kablet nettverk.
  • PC må ha et dedikert skjermkort for å håndtere tung grafikk i programmene.

Foretrukket:

  • 1stk rask harddisk. Enten 7200rpm eller SSD
  • (Med SSD kan man være avhengig av en ekstra harddisk til lagring)
  • Harddisk-kapasitet på minimum 1TB
  • Numerisk tastatur

Mac er ikke egnet til dette studiet. Vi anbefaler PC. Dette bl.a. grunnet skolens øvrige systemer og aktuelle studentlisenser.

I tillegg må du ha:

  • En robust minnepinne
  • En ekstern harddisk
  • En datamus som er god å jobbe med
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).