Bygningsvern 2
Bygningsvern 2
- Studiefakta
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- StudieprogramBygningsvern 2
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedGjøvik, Røros, Vest-Telemark
- StudieplanansvarligMorten Arnesen, Anne Kristin Kvitle
- Startsemester2023 Høst
Bygg- og anleggsbransjen er en stor og viktig samfunnsmessig bransje. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurs innen et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.
Fagretningen omfatter fordypningene:
- Bygg
- Bygg og treteknikk
- Anlegg
- BIM
- Bygningsvern 1 og 2
- Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg (FDV)
- Klima, energi og miljø (KEM)
Om planverket
Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:
- Denne planen
- Nasjonal veiledning for høyere yrkesfaglig utdanning
Om fordypningene i Bygningsvern
Bygningsvern 2 bygger videre på Bygningsvern 1 (se egen studieplan for Bygningsvern 1). Hvert av studiene består av 30 studiepoeng, og vil til sammen gi 60 studiepoeng.
Bygningsvern 1 gir en generell innføring i bygningsvern, og har emnene; 1) Bygningsvern, 2) Bygningsfysikk, 3) Tverrfaglig tradisjonell materiallære, 4) Tradisjonelle konstruksjoner i tre, og 5) Prosjekt med sjølvalgt tema
Bygningsvern 2 er delt opp i 3 emner; 1) Tverrfaglig materiallære og bearbeiding, 2) Energiøkonomisering og miljø, og 3) Restaurering og reparasjoner. Hvert emne gir 10 studiepoeng. Studiet vil gi både mer bredde og mer dybde enn Bygningsvern 1.
Utdanningen innebærer en spesialisering i lærefaget på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om historisk utvikling, begreper, byggeteknikker, konstruksjoner, materialer og verktøy innenfor bygningsvern og antikvarisk istandsetting
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer for antikvarisk arbeid
- forstår betydningen av bygningsvern og bransjens rolle i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen bygningsvern og antikvarisk istandsetting
- har kunnskap om hvordan klima- og miljømessige faktorer påvirker bygninger, og konsekvenser det har for istandsetting og energiutbedring
Kandidaten
- kan gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem, og stimulere til bevisstgjøring, innenfor bygningsvern og antikvarisk istandsetting
- kan identifisere byggetekniske problemstillinger i forbindelse med skader, og kan håndtere byggeprosesser ved antikvarisk arbeid
- kan anvende relevant verktøy til antikvarisk istandsetting, og kan vurdere materialegenskaper, materialkvalitet, og begrunne valg av metode og teknikker
- kan utarbeide søknadsdokumenter i forbindelse med arbeid på vernede bygg, og kan finne og anvende relevant informasjon og fagstoff
- kan reflektere over og gjøre gode klimavalg ved å gjenbruke bygningsmaterialer og reparere eksisterende bygningsmasse
- kjenner kravene til energieffektivisering, og kan utføre små og store tiltak som er kostnadseffektive, miljøvennlige og som tar hensyn til bygningers kulturminneverdi
Kandidaten
- har utviklet forståelse for klimapåkjenninger og utfordringer knyttet til moderne bruk av eldre bygninger, og har evne til å se sin rolle som ekspert og bestiller i et istandsettingsprosjekt etter antikvariske prinsipper
- kan utvikle gode løsninger på ulike bygningstyper, som er i samsvar med antikvariske prinsipper og gjeldende retningslinjer for vern
- kan lede ulike typer bygningsvernprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser, og der energiforbruk, miljøbelastning og økonomi blir vurdert
- kan bygge tverrfaglige relasjoner med andre håndverkere innen bygningsvern, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap
- kan utveksle synspunkter med fagfeller innenfor bygningsvern og delta i diskusjoner om optimale løsninger
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Opptakskrav for Bygningsvern 2 er gjennomført og bestått Bygningsvern 1, eller tilsvarende utdanning. For utdanningen Bygningsvern 1 kreves fagbrev/svennebrev som Anleggsmaskinfører, Betongfagarbeider, Steinfagarbeider, Murer, Tømrer, Taktekker, Blikkenslager, Industrimaler, Maler, Limtrearbeider, Fagoperatør i trelastfaget, Trevaresnekker, Byggdriftarbeider, Glassfagarbeider, Båtbygger, Bødtker.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- forelesning
- praksisorientert undervisning
- veiledning
- individuelle arbeidsoppgaver
- presentasjoner
- nettstøttet læring
- problembasert læring (PBL)
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi
- tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter
- en tydelig og effektiv undervisning
- tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
- underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
- sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
- forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se bygningsvern i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, og samtidig viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
I Bygningsvern 1 og 2 legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og veiledning under praktiske øvelser. Det vil være demonstrasjon på læringsobjekter med tilhørende loggføring, dokumentasjon, analyse og refleksjon over egen praksis. Det legges opp til at kandidatene møter relevante problemstillinger knyttet til antikvarisk istandsettingsarbeid på bygninger og bygningsdeler. Studentene vil få øving i praktisk arbeid med tradisjonelt håndverktøy, teknikker og materialer. Dette vil bli gjennomført i egnete verkstedlokaler med nødvendig spesialverktøy og maskiner. Kandidatene må holde ordinært håndverktøy selv.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Organisering
Før studiestart skal det foreligge en aktivitetsplan/samlingsplan hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i ulike perioder, og hvilke aktiviteter som skal skje, herunder hvilke vurderings- og evalueringskriterier som benyttes. Dette skal gjøres kjent for studentene. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.
Studiet består av ca. 16 kveldsmøter på nett og 9 samlinger. Hver samling strekker seg over 3-4 ukedager. Det vil være 7 fysiske samlinger og 2 på nett. De fysiske samlingene vil foregå på Gjøvik (1), Rørosmuseet (2), Vest-Telemark museum (2), Valdresmusea (2). Microsoft Teams brukes til nettundervisning. Det blir tatt opptak av undervisning som foregår på nett.
Fagskolen Innlandet bruker Canvas som læringsplattform, og mye av veiledning og tilbakemeldinger vil foregå via læringsplattformen. Kandidatene får opplæring i bruk av IKT-verktøy og læringsplattform ved studiestart. Kandidatene har tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet.
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Den enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser ellers til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TB59A Tverrfaglig materiallære og bearbeiding | Tverrfaglig materiallære jern og metall Bygningsmaterialer Bearbeiding av materialer Tjære Tverrfaglig handverkskompetanse | 10 |
| 20TB59B Energiøkonomisering og miljø | Klima og miljø HMS Energiøkonomisering og bygningsfysikk Konstruksjoner i grunnen | 10 |
| 20TB59C Restaurering og reparasjoner | 10 | |
| Sum | 30 |
Utdanningen Bygningsvern 2 er et nettbasert deltidsstudium med samlinger. Utdanningen strekker seg over ett år, og har et omfang på 30 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et studieår på deltid er normert til 30 studiepoeng. Fagskoleutdanningene i bygningsvern (Bygningsvern 1 og Bygningsvern 2) har en samlet normert studietid på ett år på heltid og to år på deltid.
Kandidatens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 780 timer per 30 studiepoeng, eller totalt 1560 timer for Bygningsvern 1 og 2 til sammen. I deltidsstudier er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TB59A Tverrfaglig materiallære og bearbeiding | 10 | 64 | 12 | 185 | 261 |
| 20TB59B Energiøkonomisering og miljø | 10 | 64 | 12 | 185 | 261 |
| 20TB59C Restaurering og reparasjoner | 10 | 64 | 12 | 185 | 261 |
| Sum | 30 | 192 | 36 | 555 | 783 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Bygningsvern 2
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.
Hvert emne avsluttes med en individuelt skriftlig sluttprøve.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).