Skogtekniker
Skogtekniker
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramSkogtekniker
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudieplanansvarligInger-Line Haraldsen
- Startsemester2025 Vår
Skogbruket i Norge spiller en viktig rolle for sysselsetting og verdiskapning, både nasjonalt og lokalt. Med klimaendringer og et økende miljøfokus, er kompetanse innen framtidsrettet og bærekraftig skogbruk viktig. Skogsertifiseringsordningene i skogbruket stiller tydelige og konkrete krav. Fagskoleutdanningen Skogtekniker møter disse utfordringene og gir kunnskap om praktisk planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak. Studiet fokuserer på framtidsrettet og bærekraftig forvaltning og drift av skogeiendommer og -arealer, og gir kompetanse innen planlegging, gjennomføring, dokumentere og kvalitetssikre aktuelle skogbrukstiltak og arbeidsoperasjoner ute i felt. Utdanningen retter seg mot profesjonelle driftsledere, skogeiere og andre ansvarlige for forvaltning og drift av skogarealer. Studiet gir en bred skogfaglig innsikt og forståelse til å forvalte en skogeiendom og arbeide i rådgivnings- og driftsapparatet for skogbruket, som skogbruksleder, driftsleder, veileder og skogsentreprenør eller tilsvarende. Sammen med praktisk pedagogisk utdanning (PPU) gir utdanningen gode kvalifikasjoner til å jobbe som faglærer i videregående skole.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten:
- har kunnskap om et framtidsrettet og bærekraftig skogbruk, og hvordan ulike tiltak påvirker stedstillpasset skogproduksjon, skogforvaltning og skogsdrift
- har kjennskap til aktuelle planleggingsverktøy og metoder for bærekraftig skogsdrift og forvaltning
- har kunnskap om skogbrukets miljøstandarder og kjenner til aktuelle lover med tilhørende forskrifter, og kan vurdere hvordan disse påvirker gjennomføringen av ulike skogbrukstiltak
- har kunnskap om utfordringene og mulighetene i et framtidsrettet, bærekraftig skogbruk
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye standarder, krav og relevant utvikling av betydning for det utøvende skogbruk
- forstår skogen og skogbrukets betydning i et framtidsrettet, bærekraftig samfunns- , klima- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten:
- kan anvende skogbruksfaglig kunnskap i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av operative arbeidsoppgaver
- kan gi faglig veiledning, utarbeide aktuelle arbeidsinstrukser og lede gjennomføringen av og dokumentere ulike skogbrukstiltak
- kan ta ulike skogbruks- miljø- og klimafaglige hensyn, og bruke aktuelle skogfaglige verktøy, løsninger og teknologi i en helhetlig planlegging og praktisk gjennomføring, både på eiendomsnivå og på tvers av eiendomsgrenser
- kan finne og nyttiggjøre seg av informasjon og fagstoff som er relevant for å løse aktuelle problemstillinger som kan oppstå i et utøvende skogbruk
- kan planlegge, lede og dokumentere gjennomføring av skogbrukstiltak i et helhetlig perspektiv, i tråd med skognæringens bransje- og yrkesetiske standarder, HMS, lovverk og øvrige retningslinjer, i et samarbeid med aktuelle aktører
- kan kommunisere skogfaglige problemstillinger med andre skogbrukere som entreprenører og skogeiere, samt andre brukere av skog, media og øvrige relevante miljøer
Kandidaten:
- har forståelse for hvordan skogbrukstiltak må sees i et helhetlig perspektiv, og i sammenheng med skognæringens bransjestandarder, yrkesetiske prinsipper, HMS, lovverk og øvrige retningslinjer
- har evne til å se, forstå og gjennomføre, samt kommunisere skognæringens virksomhet i et klimatilpasset, bærekraftig og samfunnsmessig perspektiv
- kan gjennomføre skogbrukstiltak, etter skogeieres ønsker og behov, innenfor samfunnets rammer og miljøkrav
- kan bygge relasjoner i skogbrukets verdikjede, med offentlig forvaltning, og med ulike aktører med interesse for bruk, drift og forvaltning av skogarealer
- kan ved å følge med på og bruke ny teknologi og kunnskap, bidra til endringsprosesser i yrkesutøvelsen og utvikling av nye arbeidsmetoder, produkter og tjenester
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
Naturbruk:
- Skogfaget
- Skogsoperatør
- Landbruk
- Gartnerfaget
Bygg og anleggsteknikk:
- Anleggsmaskinførerfaget
- Anleggsgartnerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Praksis skjer gjennom lærerstyrte aktiviteter som oppgaver og øvelser som en integrert del av undervisningen/veiledningen gjennom hele studiet. I tillegg skal studentene gjennomføre 3 dager praksis i to perioder, totalt 6 dager som lærerstyrt aktivitet og selvstudium. Det legges vekt på tett samarbeid med næringas egne kompetansemiljøer og bedrifter i gjennomføringen. Det blir gitt mer informasjon om praksis, gjennomføring og vurdering av dette ved studiestart.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20PS55A Grunnleggende skogbrukskunnskap |
| 15 |
| 20PS55B Det digitale skogbruket |
| 5 |
| 20PS55C Operasjonelt skogbruk |
| 15 |
| 20PS55D Operativ ledelse, kommunikasjon og økonomiforståelse |
| 15 |
| 20PS55E Hovedprosjekt |
| 10 |
| Sum | 60 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 20PS55A Grunnleggende skogbrukskunnskap | 15 | 75 | 62 | 231 | 22 | 390 |
| 20PS55B Det digitale skogbruket | 5 | 25 | 24 | 81 | 0 | 130 |
| 20PS55C Operasjonelt skogbruk | 15 | 75 | 62 | 231 | 22 | 390 |
| 20PS55D Operativ ledelse, kommunikasjon og økonomiforståelse | 15 | 75 | 72 | 243 | 0 | 390 |
| 20PS55E Hovedprosjekt | 10 | 23 | 22 | 215 | 0 | 260 |
| Sum | 60 | 273 | 242 | 1001 | 44 | 1560 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).