Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid

Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Gjøvik, Storhamar
    • Studieplanansvarlig
      Line Narvesen Jørgentvedt
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Fagskolens opplæringstilbud i Norge skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Studieplanen i ”Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid” er utarbeidet i samarbeid med Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og kommuner i Innlandet. Studieplanen er utviklet med sikte på å gi helsefagarbeidere en styrket kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.    

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Samhandlingsreformen og økt oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommune er en del av samfunnsutviklingen som igjen stiller store krav til fagkompetanse blant helsefagarbeidere og hjelpepleiere.

Kommunene får økning i arbeidsoppgaver innen rus- og psykiatrifeltet og det vil være en betydelig omsorgsutfordring å bistå pasienter med så sammensatte helseutfordringer. Fagskoleutdanningen ”Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid” har som mål å gi oppdatert og kvalitetssikret kunnskap i samarbeid med praksisfeltet.

 

Begrepsavklaringer og fokusområder for utdanningen

Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:

Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Omsorg er en viktig del i arbeidet med personer med rus- og psykiske lidelser. God omsorg bygger på et helhetlig menneskesyn hvor en møter det enkelte mennesket med respekt og verdighet. Dette krever også fokus på den enkeltes ressurser og mestringsmuligheter. 

 

Rus og psykisk helsearbeid

Hovedtanken med denne videreutdanningen er å øke kompetansen til hjelpepleiere og helsefagarbeidere innen fagfeltet rus- og psykiske lidelser.

I arbeidshverdagen til helsefagarbeidere og hjelpepleiere er det mer vanlig enn uvanlig å møte pasienter med sammensatte helseutfordringer. Mange pasienter som har alvorlige psykiske lidelser, har også et rusproblem og motsatt. I lys av samhandlingsreformen og oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjeneste til kommune ser vi økt behov for god kompetanse innen rus- og psykisk helsearbeid i kommunene. 

Det er ventet store demografiske endringer i Norge de neste 20 årene med flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Dette vil antakelig skape en stor etterspørsel etter faglig oppdaterte, kompetente helsefagarbeidere.

 

Verdighetsbegrepet

Verdighet er et sentralt begrep i alle helse- og omsorgsutdannelser og prinsipper for verdighet henger tett sammen med etikk og menneskesyn.

  1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.
  2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til et tilfredsstillende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
  3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt.
  4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.
  5. Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet.» (kongehuset.no)

 

Etikk og menneskesyn

Et sentralt mål for videreutdanningen er at studentene skal ha et bevisst forhold til egne holdninger og menneskesyn samt at de skal se hvordan dette påvirker egen fagutøvelse. Studentene skal ha god kjennskap til yrkesetiske retningslinjer og de skal kunne være fullverdige deltakere i etisk refleksjon på egen arbeidsplass samt vise gode holdninger overfor mennesker de skal hjelpe.

 

Relasjon

Relasjonskompetanse krever bevissthet og evne til refleksjon over hvordan egne holdninger innvirker på ens adferd og hvordan egen adferd innvirker på andre menneskers oppfatning av situasjonen.  Relasjon er grunnlag for godt hjelpearbeid og dermed sentralt i utdanningen

 

Mestringsfokus

Et sentralt element i godt hjelpearbeid er å legge til rette for at brukere / pasienter kan mestre opp til sitt potensiale. God omsorg bør innebære en tilnærming der mennesker blir gitt mulighet til å leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av sine rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Dette krever bevisste fagpersoner med respekt for selvbestemmelse og integritet, samt yrkespraksis preget av respekt, håp og optimisme.

 

Brukermedvirkning

Det er en lovfeste rettighet at tjenester til mennesker med rus- og/eller psykisk lidelse skal utformes i samarbeid med den det gjelder. Brukermedvirknng er i tillegg et viktig prinsipp for å sikre etisk forsvarlig yrkesutøvelse, myndiggjorte pasienter/brukere og respekt for enkeltmennesket.

 

Miljøarbeid

Miljøarbeid er sentralt i yrkesutøvelse for mange helsefagarbeidere. Dette kan innebære ulike typer aktiviteter, både individuelt og i grupper.  Det ligger et stort behandlingspotensiale i godt og bevisst miljøarbeid der fysiske, psykiske og sosiale omgivelser kan fremme personlig vekst og utvikling.

 

Livskvalitet

Livskvalitet handler om det som gir livet verdi og mening. Det er et mål at studentene skal ha et bevisst forhold til begrepet og respekt for subjektets individuelle opplevelse av hva som gir livet mening. Denne respekten har tett sammenheng med etikk og menneskesyn og krever bevisst refleksjon når en skal hjelpe noen som velger å leve sitt liv på andre måter enn flertallet av befolkningen.

Læringsutbytte

Det er en målsetning at yrkesutøvere med fagskoleutdanning i «Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid» skal ha et bevisst forhold til etikk og et grunnleggende menneskesyn om at alle mennesker er like mye verdt. Dette skal gjenspeiles i deres holdninger overfor mennesker med rus og/eller psykiske lidelser. Studentene skal ha fokus på brukermedvirkning og yrkestilnærming skal preges av mestringsfokus, livskvalitet og tverrfaglighet.

Studentene skal i tillegg tilegne seg kunnskap om ulike psykiske lidelser, ruslidelser og kombinasjon av disse. De skal kunne identifisere tidlige tegn på sykdommen, ha kunnskap om ulike måter å forstå lidelsen på og de skal kunne bidra som en aktiv, selvstendig aktør i tverrfaglig samarbeid rundt disse brukerne/pasientene og deres pårørende.

Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene skal ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

 

 

   Kunnskap

Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innen fag, fagområder og/ eller yrker.

Ferdighet

Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter - kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter

Generell kompetanse

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkes- og utdanningssammenheng

Kunnskap

Studenten

  • Har kunnskap om rus- og psykiske lidelser og har innsikt i hvordan helsefagarbeidere kan bidra til økt livskvalitet og hverdagsmestring for mennesker med disse lidelsene
  • Forstår betydningen av mestringsfokus og helsefremmende arbeid i rehabiliteringen av brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
  • Har kunnskap om, og fokus på, etikk slik at pasient/bruker kan oppleve styrket livskvalitet og brukermedvirkning
  • Har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer plikter og rettigheter innen helse og rusomsorg
  • Har kunnskap om hvordan helse og omsorgstjenester for mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser er organisert og forstår betydningen av tverrfaglig arbeid
  • Kan oppdatere sin kunnskap innen psykisk helse og rusarbeid.
  • Har kunnskap om kommunikasjonsverktøy som sikrer brukermedvirkning og bidrar til relasjonsbygging.
  • Har kunnskap til å oppfylle lovkrav om pårørendeinvolvering.
  • Har kunnskap om oppbygging av helsetjenester og hvordan disse er organisert.
Ferdigheter

Studenten

  • Kan anvende kunnskap om mennesker med rus- og psykiske lidelser for å delta i tverrfaglig planlegging, organisering og iverksetting av tiltak og metoder
  • Kan anvende etikk, brukermedvirkning og mestringsfokus til å danne gode relasjoner til brukere og deres pårørende
  • Kan anvende kunnskap og samhandlingskompetanse i veiledning av pasienter/brukere for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
  • Kan anvende fagkompetanse for å bidra til å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse.
  • Kan kartlegge ressurser og identifisere behov hos pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser for å iverksette helsefremmende tiltak
Generell kompetanse

Studenten

  • Har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer bevisst over egen praksis, holdninger og verdier i møte personer med psykiske lidelser og ruslidelser og deres pårørende
  • Har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar brukermedvirkning, brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
  • Kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter pasienten/brukerens individuelle behov og ønsker
  • Kan bygge relasjoner preget av respekt, raushet og toleranse.
  • Kan samarbeide tverrfaglig om tjenestetilbudet til pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser 
  • Kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til pasienter/brukere med ruslidelser og psykiske lidelser gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.

 

Relevante fagbrev for tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse

  • Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, portør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider.
  • Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren, noe som gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Utdanningen krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre.

 

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill og simulering evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Det tilstrebes at alle arbeidsmetoder skal være praksisnære.

 

Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler av lærere og IKT ansvarlig. IKT ansvarlig er tilgjengelig resten av studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning. 

 

Veiledning og refleksjon

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning, undervisning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser.

 

Basisgrupper

Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, arbeidskrav og veiledning. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere faglig vekst, utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.

 

Teori / litteratur / oppgaver

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av utdanningen ha tilegnet seg til sammen 2000 sider faglitteratur, av dette 300 sider selvvalgt litteratur i fordypningsemnet.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.

Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.

Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

 

Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter

 

Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg

 

Veiledning og vurdering i praksisperioden

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Veiledning på praksisstedet vil bli gitt individuelt av kvalifiserte veiledere med oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. I tillegg vil det være veiledning fra skolens lærere. Veiledningen skjer ut fra praksisstedets egenart, studieplanens læringsutbyttebeskrivelse samt studentens egne læringsmål.

 

Ulike veiledningssituasjoner

Veiledning i målsamtale gjennomføres i løpet av de to første ukene i praksis, fortrinnsvis ved fysisk oppmøte. Dette er en formell samtale mellom student, praksisveileder og lærer der de snakker om gjensidige forventninger til praksis, studentens læringsmål, praksisfeltets muligheter og begrensninger, studentens veiledningsbehov og praksisveileders muligheter ut fra faglige ressurser. Ved praksis på egen arbeidsplass konkretiseres utviklingsprosjektet. Praksisavtale underskrives senest ved målsamtale og leveres inn i Canvas.

 

Fortløpende veiledning skal sikre kontinuitet i opplæringen. Læring i praksis innebærer at studenten handler i forhold til fagkunnskap og har handlingskompetanse. I veiledningssamtalene innebærer dette at studenten kan begrunne vurderingene og valgene sine. Dette bidrar til å synliggjøre handlingskompetansen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Det anbefales at praksisveileder og student avtaler faste veiledningstidspunkter, helst 1 gang per uke. I tillegg gis det  «her og nå» - veiledning ved behov.

 

Veiledning i midt- og sluttvurdering innebærer at praksisveileder i samarbeid med faglærer skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Utgangspunkt for vurderingen er utdanningens- og studentens læringsutbytte og praksisstedets læringsmuligheter. Student, praksisveileder og lærer deltar i en formell planlagt vurderingssamtale. Tid og sted avtales i god tid. Møtet kan avholdes fysisk eller digitalt. Etter midt – og sluttevaluering undertegnes skjemaene midt- og sluttvurdering. Hvis det er fare for at studenten ikke fyller kriteriene for å bestå praksis, skal det gis skriftlig varsel og veiledning på et så tidlig tidspunkt at det er mulig for studenten å kunne bestå praksis (senest 3 uker før praksis er slutt). Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.

 

Forventninger i praksis

Forventninger til studenten

  • å gjennomføre praksisprogrammet
  • å planlegge og utarbeide turnusplan i samarbeid med praksisveileder
  • å utarbeide eget læringsutbytte for praksisperioden ut fra mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens overordnede læringsutbytte
  • å avtale tid til å gjennomgå ønsket læringsutbytte med praksisveileder og lærer
  • å formulere veiledningsgrunnlag
  • å ta initiativ til å søke råd og veiledning ved behov utenfor fastsatte veiledningssamtaler
  • å kunne motta veiledning, være aktiv og vurdere egen innsats og egenutvikling under praksisperioden
  • å levere arbeidskrav innen frist (i Canvas)
  • Ved praksis på egen arbeidsplass:
    • Presentere utviklingsprosjektet for kollegaer og medstudenter

 

Forventninger til praksisveileder

  • ta imot studenten på en god måte og legge til rette for god praksis
  • samarbeide om å utarbeide turnusplan
  • gjøre seg kjent med læringsutbytte for praksis samt studentens egen læringsutbytte
  • delta i godkjenning av studentens læringsutbytte og arbeidsplan
  • legge forholdene til rette slik at studenten har mulighet til å nå ønsket læringsutbytte for praksisperioden
  • hjelpe til å velge ut relevante læresituasjoner
  • veilede studenten
  • i samarbeid med skolen, vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått
  • underskrive vurderingsdokumentet for praksis

 

Forventninger til lærer

  • veilede studenten i konkretisering av læringsutbytte
  • gjøre seg kjent med studentens eget læringsutbytte og arbeidsplan
  • samarbeide med student og praksisveileder om å legge til rette for veiledning og underveisvurdering etter avtale
  • gi studenten tilbakemelding på oppgaver/arbeidskrav
  • lede veiledning på fellessamling for erfaringsdeling ved utdanningsstedet
  • legge til rette for at praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått
  • Ved praksis på egen arbeidsplass:
    • godkjenne tema og problemstilling for utviklingsarbeid
  • Veilede studenten i prosjektarbeid som prosess
  • veiledning av det oppgavetekniske, den skriftlige praksisrapporten

 

 

Kriterier for ikke bestått praksis

 

Ikke bestått praksis innebærer at studenten har manglende kompetanse på ett eller flere av følgende punkter:

  • Viser manglende respekt for pasienter/brukere eller pårørendes integritet og autonomi, herunder brudd på taushetsplikten
  • Gir feilaktig informasjon til pasienter/brukere/pårørende
  • Viser manglende evne til samhandling og evne til å vise omsorg for pasienter/brukere
  • Mangler evner til å identifisere pasienter/brukernes generelle og spesielle behov
  • Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for sitt praktiske arbeid
  • Medvirker ikke i tverrfaglig samarbeid
  • Søker ikke råd og veiledning i vanskelige situasjoner
  • Overvurderer sin kompetanse og setter brukers liv og helse i fare
  • Mangler kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse
  • Fravær i henhold til skolens retningslinjer utover 10% som ikke blir tatt igjen
  • Viser manglende evne, kunnskap og/eller vilje til å planlegge, organisere og gjennomføre praksis
Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

 

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

 

I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Disse er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig undervisning for medstudenter og muntlig framlegg for faglærer

Et arbeidskrav vurderes godkjent / ikke godkjent eller karakterskalaen A-F. Fordypningsoppgave / eksamen vurderes også i karakterene A-F, nærmere beskrevet under kapittel 3.2.

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

  1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

  1. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

  1. Metodisk redegjørelse

Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

  1. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

  1. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

  1. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

 

 

Vurdering av skikkethet

Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.

Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. 

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre.  Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før. 

 

Emneoversikt 

Emne 1 - 20HH51F– 11 studiepoeng

Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene

  • Arbeidsformer og metoder i studiet
  • Helse- og sosialfagene i samfunnet
  • Etikk
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Stats og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
  • Sosiologi og psykologi

 

Emne 2 - 20HH51G – 7 studiepoeng

Helsefremmende og forbyggende arbeid

  • Generelle kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid
  • Helsefremmende og forebyggende arbeid
  • Oppbygging av helsetjenesten og tverrfaglig samarbeid
  • Grunnlagsforståelse av rus- og psykiske lidelser

Emne 3 - 20HH51H – 12 studiepoeng

Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene

  • Rusrelaterte lidelser og avhengighet
  • Psykiske lidelser
  • Utfordrende adferd
  • Å arbeide målrettet som miljøarbeider individuelt og i team etter individuell plan

 

Emne 4 - 20HH51I – 6 studiepoeng

Organisering, system og ledelse

  • Organisering og samhandling i pasientforløpet
  • Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy
  • Selvivaretakelse
  • Ledelse, selvledelse og arbeidsglede

Emne 6 Praksis - 20HH51K – 14 studiepoeng

  • Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og skal ha et omfang på 10 uker (300 timer). Det bør legger til rette for at praksis kan gjennomføres mest mulig sammenhengende fortrinnsvis etter at emne 3 er avsluttet.

Emne 5 - 20HH51J – 10 studiepoeng

Hovedprosjekt / eksamen

  • Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og være knyttet til et eller flere temaer i utdanningens emner

 

 

Skjematisk gjennomføringsmodell for Tverrfaglig miljøarbeid rus og psykisk helsearbeid

Deltid over 2 år 

 

Studie-poeng

Uker helår

Uker deltid

Undervisning/ veiledning

8 timer/ uke

Praksis

Selvstudium  10 timer/uke

Emne 1

11

7

16

128

 

160

Emne 2

7

5

10

80

 

100

Emne 3

12

7

18

144

 

180

Emne 4

6

4

8

64

 

80

Emne 5

10

5

14

112

 

140

Praksis

2 skole-samlinger

14

10

10

 

12

100

Praksis-veiledning lærer

 

 

 

 

6*

 

Praksis-veiledning arbeidsplass

 

 

 

 

10*

 

Praksis løpende veiledning

Selvstudium

 

 

 

 

300

 

Sum

60

38

76

528

312

760

Sum for hele studiet

1600

*Disse timene er inkludert i praksistid på 312 timer over 10 uker

Studiemodeller
Jobbmuligheter

Utdanningen i Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen:

  • Hjemmebasert omsorg 
  • Boenheter som er bemannet med helsepersonell
  • Rus og psykisk helsevern i kommunene
  • Psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester
  • Lavterskeltilbud for mennesker med rus- og eller psykisk lidelse
  • Arbeids- og aktivitetstilbud for brukergruppa
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.