Økologisk landbruk
Økologisk landbruk
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramØkologisk landbruk
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligInger-Line Haraldsen
- Startsemester2024 Høst
Økologisk landbruk er en driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte minstekrav til, og som er i stadig utvikling etter hvert som ny kunnskap kommer til. Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som gjør at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. Bonden trenger bred agronomisk fagkompetanse i kombinasjon med bedriftsøkonomisk kunnskap. Nasjonal strategi for økologisk landbruk 2018-2030 slår fast at “Økologisk matproduksjon skal først og fremst bidra til at etterspørselen etter økologisk mat kan dekkes av norsk produksjon så langt det er mulig. Dette vil bidra til økt matmangfold samt mulighet for næringsutvikling og verdiskaping tilknyttet de gårdene som driver økologisk produksjon”. Målet er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Kunnskap og kompetansebygging er en del av innsatsen for å få til dette.
Fagskoleutdanningen økologisk landbruk, skal gi studentene økt forståelse for sammenhengene og helheten i økologisk landbruk med fokus på å ivareta en bærekraftig utnyttelse av natur- og ressursgrunnlaget for fremme av biologisk mangfold. Grunnleggende agronomisk kunnskap og ferdigheter er en forutsetning for å kunne ha utbytte av utdanningen. Det legges vekt på en praktisk tilnærming til undervisningen og læringsutbytte for studentene.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten:
- har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor økologisk plante- og husdyrproduksjon og knyttet til næringsutvikling og verdiskaping i økologisk landbruk
- har innsikt i nasjonalt regelverk, standarder og krav knyttet til økologisk matproduksjon
- har fagkunnskap innen økologisk plante- og husdyrproduksjon, samt etablering og utvikling av ulike produkter, basert på økologisk landbruk
- kjenner til hvor og hvordan en skal hente oppdatert fagkunnskap om økologisk landbruk og informasjon om statlige myndigheters krav
- forstår betydningen av økologisk matproduksjon i forhold til samfunnsutvikling, folkehelse, biologisk mangfold og etterspørsel i markedet.
Kandidaten:
- kan anvende faglig og praktisk kunnskap til å identifisere muligheter og utfordringer ved økologisk landbruk, og planlegge og gjennomføre matproduksjon basert på økologiske prinsipper og i henhold til nasjonale standarder og krav.
- kan anvende planleggingsverktøy og dyrkningsteknikker som er relevant innen økologisk landbruk
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger innen produksjon og videreforedling i økologisk landbruk
- kan kartlegge nåsituasjonen, legge faglige holdbare planer for videre drift
- kan anvende praktisk erfaring fra ulike driftsmåter innen økologisk landbruk basert på natur og ressursgrunnlaget
Kandidaten:
- har forståelse for faktorer som påvirker og sikrer en bærekraftig ressursbruk i hele verdikjeden innen økologisk landbruk
- har utviklet et etisk og godt grunnlag for å diskutere aktuelle problemstillinger omkring utøvelsen av økologisk landbruk
- kan utføre arbeid etter gjeldende standarder og krav til økologisk produksjon, og med den kvalitet som forbruker og samfunnet etterspør
- har kontakt med fagfeller og fagmiljøer på tvers av fag innen økologisk produksjon og andre relevante fagmiljøer
- kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og tjenester som er relevant innen produksjon og videreforedling i økologisk landbruk
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Landbruk (agronom og voksenagronom)
- Gartnerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse. Grunnleggende agronomisk kunnskap er en forutsetning.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Undervisningsformer
Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, tilpasset studentgruppa i forbindelse med gjennomføringen av studiet. Det legges vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltagelse fra studentene. Undervisningen veksler mellom fysiske samlinger og lærerstyrt aktivitet. I tillegg kommer selvstudium. De fysiske samlingene inneholder en blanding av forelesninger, ekskursjoner/befaringer, oppgaveløsning, erfaringsdeling og dialog. Det må påregnes noe reise i forbindelse med de fysiske samlingene.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Studentene gjennomfører 40 timer (tilsvarende en ukes arbeid) obligatorisk praksis/observasjonspraksis innen hvert emne/modul som en del av utdanningen. Retningslinjer for praksis/observasjonspraksis gjøres kjent for studentene ved studiestart. Avtaler om praksis skal godkjennes av faglærer på forhånd. Praksis inngår i lærerstyrt aktivitet og selvstudium som en del av vurderingsgrunnlaget for studenentene.
Det gjøres avtaler med ulike miljøer i næringa for å gjennomføre praksisnær undervisning. Studentene må i denne forbindelsen påregne noe reise.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| Næringsutvikling og verdiskaping i økologisk landbruk Næringsutvikling og verdiskaping i økologisk landbruk |
| 10 |
| Husdyrproduksjon Husdyrproduksjon |
| 10 |
| Jord- og plantekultur Jord- og plantekultur |
| 10 |
| Sum | 30 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Næringsutvikling og verdiskaping i økologisk landbruk Næringsutvikling og verdiskaping i økologisk landbruk | 10 | 50 | 38 | 132 | 40 | 260 |
| Husdyrproduksjon Husdyrproduksjon | 10 | 50 | 38 | 132 | 40 | 260 |
| Jord- og plantekultur Jord- og plantekultur | 10 | 50 | 38 | 132 | 40 | 260 |
| Sum | 30 | 150 | 114 | 396 | 120 | 780 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2023-12-04-2342/§2-10, § 2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).