Elektrisk installasjon og drift av solkraftanlegg med energilagring
Elektrisk installasjon og drift av solkraftanlegg med energilagring
- Studiefakta
- StudienivåFagskole nivå 5.1
- StudieformNett m/samlinger, Deltid
- Studiepoeng5
- StudiestedGrimstad
- FagområdeEVU - etter og videreutdanning
- StudieprogramkodeSol2
- StudieplanansvarligAnne Siri Fagervoll
- Start2026 Vår
Godkjent av:
Sist revidert:
Om studiet
Utdanningen skal gi studenten kompetanse til elektrisk installasjon og drift av solkraftanlegg av forskjellig størrelse.
Solkraftbransjen er relativt ung i Norge og regelverket kommer mer og mer på plass. For å utføre gode elektriske installasjoner og vedlikehold, trenger elektrikerne fagforståelse for solkraftanlegg og spesielle utfordringer med disse.
I studiet fokuseres det på elektrotekniske hensyn og utfordringer i forhold til solkraft. HMS og risikovurdering er en naturlig del av dette.
Ellers vil Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr fremdeles gjelde.
Temaer i modulen:
- Prosjektering av solkraft
- Spesielle hensyn som kreves for solkraftanlegg.
- Belastning ved ettermontering i eksisterende tavler.
- Dokumentasjon
- Krav i NEK 400-7-712 og NEK IEC 62852.
- DC/AC
- Utfordringer med DC, lysbue
- Kraftelektronikk, inverter
- FEBDOK beregninger, kabellengder, kortslutningsytelse og samtidighetsfaktor.
- Energilagring
- Aktuelle batterityper
- Integrasjonen av batterisystemer (BESS - Battery Energy Storage Systems)
- Praktisk kobling og terminering av DC utstyr
- Sluttkontroll
- I-V-kurvetesting og termografering
- Verifikasjonen som dokumenterer at anlegget er levert feilfritt ihht krav i NEK 446.
- Drift og vedlikehold
- Kraftproduksjonsovervåking
- Termografering og testing
- Sikkerhet
- Brannsikkerhet
- HMS
- Vern/jording
- Statisk utladning.
Studiets struktur og oppbygning
Modulen vil være nettbasert med ukentlige synkrone samlinger, og en fysisk samling. Dato og sted for den fysiske samlingen avtales med deltakere ved oppstart.
Utdanningen er organisert slik at studentene kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Hvis studenten ikke kan følge undervisningen «live» blir den tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen, som også inneholder oppgaver, fagstoff, supplerende videoer, mm. Studentene arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, som er tilgjengelig på læringsplattformen.
Læringsaktivitetene i utdanningen inkluderer individuelt arbeid med fagstoff som man finner på den digitale læringsplattformen, nettsamlinger hvor den enlkelte student sammen med medstudenter og lærerne fordyper deg i temaene, og gruppearbeid og veiledning fra både medstudenter og lærer mellom nettsamlingene.
På grunn av bestemmelsene i personvernloven må studentene bekrefte en samtykkeerklæring for bruk av persondata i de digitale verktøy i utdanningen og skolens administrasjon.
Studiefakta
Studieform | Deltid, nettbasert med samlinger |
Studiepoeng | 5 |
Fagområde | Teknisk, korte utdanninger |
Arbeidsinnsats
Forventet arbeidsmengde er 135 timer.
Emnekode | Emne-/modulnavn | Studiepoeng | Lærerstyrte aktiviteter | Veiledning | Eget arbeid | Totalt timetall |
Kommer | Elektrisk installasjon og drift av solkraftanlegg med energilagring | 5 | 45 | 20 | 70 | 135 |
Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:
- Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper og i diskusjonsgrupper
- Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
- Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
- Innlegg i diskusjonsgruppe fra faglærer
Totalt antall individuelle veiledningstimer vil variere fra student til student ut fra individuelle behov og ønsker. Timene som er oppført i tabellen over, er timene som er tilgjengelige for studentene.
Læringsutbytte
Fagskoleutdanning med under ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.
Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:
- Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
- Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
- Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om prosjektering og beregning, igangsetting, samt drift og vedlikehold av solkraftanlegg
- har kunnskap om spesielle farer tilknyttet DC, og om kontakter og elektrisk utstyr for bruk i solkraftanlegg
- har tverrfaglig forståelse av farer og risiko tilknyttet installasjon, drift og vedlikehold av solkraftanlegg, og viktige hensyn i prosjekteringen av disse.
- har kunnskap om brannstrategier for solcelleanlegg, inkludert metoder for sikker og rask nedstenging (DC-frakobling) for brann- og redningstjenesten, og krav til plassering av utstyr.
- har kunnskap om tilkobling av solkraftanlegg til el-anlegg.
- har kunnskap om ulike batteriteknologier og deres egenskaper.
- har innsikt i spesifikke sikkerhetskrav for installasjon av batterisystemer, inkludert krav til ventilasjon, branncelleinndeling og plassering.
- har kunnskap om hvordan overvåkingssystemer (DAS) brukes for å identifisere avvik som kan indikere feil, for eksempel jordfeil eller unormal strengytelse.
- har kunnskap om gjeldende standard, lover og forskrifter.
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende kunnskap til å vurdere ansvarsforhold i prosjektering og montering.
- kan kartlegge og vurdere elektrotekniske forhold ved installasjon, drift og vedlikehold av solkraftanlegg.
- kan verifisere kompatibilitet mellom plugg og kontakt, og bruke produsentens spesifiserte verktøy for korrekt montering.
- kan anvende kunnskap om regelverk for å ta riktige valg ved installasjon, drift og vedlikehold av solkraftanlegg.
- kan planlegge og utføre en sikker og forskriftsmessig installasjon av et batterisystem.
- kan vurdere og iverksette tiltak for å minimere risikoen for brann og andre farer knyttet til energilagring.
- kan utarbeide og vurdere samsvarserklæringer og anleggsdokumentasjon i henhold til kravene i gjeldende standard.
- kan finne informasjon og holde seg oppdatert på gjeldende regelverk.
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for prosjektering, installasjon, igangsetting, drift og vedlikehold av solkraftanlegg med og uten energilagring.
- kan utføre arbeid i tråd med gjeldende standarder, lover og forskrifter.
Læringsformer
Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utdanningen skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.
Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.
Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Eksempler på læringsaktiviteter:
Gruppearbeid/læringsgrupper
Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.
Digitale læringsaktiviteter
Skolen benytter podkast, VR, video og andre digitale læringsaktiviteter ved ulike tema.
Eksterne forelesere
Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer.
Arbeidskrav
I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform.
Studiekrav
Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform.
Veiledning
Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.
Praksis
Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studenten. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, samt se betydningen av tverrfaglig samarbeid.
Egenrefleksjon
Studenten skriver refleksjonsnotat om eget læringsutbytte.
Selvstudium
Selvstudium omhandler blant annet å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Læreren legger pensum, oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser.
Læringsplattform
Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Planer for studieprogresjon og annen aktuell informasjon legges også ut.
Wiseflow
For noen avsluttende vurderinger benyttes Wiseflow for innlevering og sensurering.
Vurderingsformer
Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng.
Ulike former for arbeidskrav:
Innlevering |
Studenter leverer inn et arbeid. Arbeidet leveres skriftlig, eller som en lyd- eller videofil. Arbeid som utføres på papir skal skannes og leveres digitalt. |
Muntlig presentasjon |
Studentene gjennomfører en muntlig presentasjon for klasse og/eller faglærer. |
Lab-øvelse og rapport |
Studenten leverer inn rapport etter lab-øvelse. |
Digitale tester |
Studenten gjennomfører digitale tester. |
Gruppeoppgave/tverrfaglig prosjekt |
Studentene deltar i gruppearbeid og bidrar aktivt i oppgaven. |
Praksis |
Praksis må være bestått for å få mulighet for sluttvurdering i emnet. |
Studiekrav
Studiekrav er sidestilt med eksamen, og er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være fullført innen gitte frister.
Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter.
Ulike former for studiekrav:
Testsituasjon |
Prøve og/eller praktisk øvelse hvor studentene gjennomfører øvelsen på bestemt sted og tidsrom. |
Skoleeksamen |
Skriftlig eksamen arrangert i et lokale under tilsyn, med fastsatt tid for utlevering av oppgave og innlevering. Eksamen kan gjennomføres på papir eller digitalt. |
Skriftlig innlevering med muntlig høring |
Skriftlig innlevering som danner grunnlag for sluttvurdering, skal følges av en muntlig høring med faglærer samt en sensor. Innlevert arbeid vurderes bestått/ikke bestått, karakter gis etter muntlig høring. Ved stryk på muntlig høring må også innleveringen gjøres på nytt. |
Hovedprosjekt |
Hovedprosjekt gjennomføres på slutten av utdanningen og er et eget emne. Avsluttende vurdering består av to studiekrav som gir emnekarakter: en prosjektrapport/innlevering som teller 40 % i vurderingen og en individuell muntlig høring som teller 60 % i vurderingen. Hvis man får karakteren F på en av vurderingene vil samlet karakter gi F. I den individuelle muntlige høringen vil studenten bli vurdert av veileder og en ekstern sensor. |
Muntlig høring |
Det gjennomføres en muntlig høring som danner grunnlag for emnekarakter. Den vil foregå med faglærer samt en sensor. |
Dersom studiekrav består av både en skriftlig og muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.
Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.
Disiplinære sanksjoner
Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
Klage og klagebehandling
Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
Opptakskrav
Anbefalte forkunnskaper er Innføring i solkraftanlegg – montasje og installasjon eller tilsvarende. Grunnleggende forståelse for solkraft og solkraftanlegg er en forutsetning for deltakelse på modulen.
a) Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som elektriker.
b) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.
c) Søkere som ikke oppfyller a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
Dokumentasjon
Etter fullført og bestått utdanning utstedes det karakterutskrift med emnebeskrivelse.
Tekniske forutsetninger
Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystemet Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.
Studenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.
Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.
Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.
Jobbmuligheter
Installasjon, drift og vedlikehold av solkraftanlegg.
Utgifter
Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.