BIM konstruksjon er et studium rettet mot fagarbeidere og gir en kompetanse som er ettertraktet i bransjen. BIM står for BygningsInformasjonsModellering. På dette studiet lærer studentene digital 3D- modellering av bygningskonstruksjoner samt metoder for samhandling og koordinering av byggeprosesser. Tverrfaglig arbeid i planlegging og prosjektering har høyt fokus i bransjen. BIM er verktøyet og prosessen som integrerer, analyserer og optimaliserer de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene i et byggeprosjekt.

Studiet er på 60 studiepoeng. Arbeidsomfanget for 60 studiepoeng er 1620 timer.

Heltidsstudiet innen BIM konstruksjon er en ettårig utdanning.

Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside, og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

Arbeidsmengde i emnene

Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng (sp). For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. Tabellen nedenfor viser oversikt over arbeidsmengden.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester . 

Tidsomfang som oppgis for emner, er et forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Erfaring viser at behovet for studietid varierer individuelt.

Studiet har følgende emneinndeling:

Tabellen nedenfor beskriver en forventet arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Fagskole med ett halvt til ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Prosessindustri+ følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

 Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

1. Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
2. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
3. Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet BIM Konstruksjon 

Kandidaten

• har kunnskap om digital modellering i relevant programvare
• har kunnskap om modellbasert tverrfaglig kvalitets- og funksjonskontroll gjennom i hovedsak åpen BIM
• har kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen
• har kunnskap om å utvikle og bruke styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess
• har innsikt i preaksepterte løsninger og har kjennskap til norske standarder og kontraktsformer, samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i digitale modeller
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor BIM til å lære nye tegne- og modelleringsprogrammer, annen programvare og BIM-prosesser ved egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer
• forstår hvordan BIM-prosesser endrer tradisjonell prosjektering og kan bidra til færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i byggeprosessene

Kandidaten

• kan gjennomføre koordineringsmøter og digital tverrfaglig samhandling mellom de ulike aktørene i bransjen
• kan anvende de vanligste BIM-programmene til effektiv digital modellering og samhandling, hovedsakelig innenfor egen fagbakgrunn, samt innen bygningskonstruksjon og teknisk installasjon
• kan utvikle og anvende styringsdokumenter for praktisk samarbeid med digitale verktøy i en byggeprosess
• kan med forskjellige digitale verktøy utvikle faglige visuelle rapporter som egner seg for presentasjon på koordineringsmøter
• kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å importere relevante tegninger ut fra digitale modeller, samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene
• kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å berike digitale modeller med relevant metadata
• kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å koordinere digital modellering og kontroll i et byggeprosjekt
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner
• kan kartlegge en situasjon der det anvendes BIM-modeller for å gi råd om iverksetting av tiltak basert på rasjonell bruk av BIM-metoder og problemløsing i prosjekter

Kandidaten

• har forståelse for etiske prinsipper innen byggebransjen
• har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder og samarbeidspartnere
• kan utføre arbeidet etter kundens kvalitetskrav, det etterspurte BIM- detaljeringsnivået og de involverte faggruppenes behov
• kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart
• kan utvikle arbeidsmetoder innen modellering og kontroll av digitale modeller som er relevante for en prosjekterings-/byggeprosess

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Aktuelle læringsformer:

Læringsaktiviteter 

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, podcast, rollespill, nettressurser og laboratoriearbeid.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. 

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids- og læringsform, og er obligatoriske. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, i form av en video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og framovermelding. Studentens egen refleksjon og vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene, og spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig. Skriftlig veiledning blir gitt via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene.

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes opp for tilbakemelding og vurdering. Plattformen benyttes som også som kommunikasjonskanal mellom lærer og student. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, informasjon om kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Det foretas både underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring.  Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen, og må være gjennomført og bestått for at sluttvurdering skal gjennomføres. For emner som har krav om tilstedeværelse, angis dette i arbeidskrav for emnet. Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene som leveres innen tidsfrist.

Studiekrav

Studiekrav er prøver, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav. På vitnemål/karakterutskrift er Emne den minste enhet som gis vurdering (karakter).

Studiekrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre og få vurdering av emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Detaljer om avsluttende vurdering er gitt i beskrivelsen av det enkelte emne.

Gjennomføring av studiekrav og eksamen

Studiekrav

Plan for når studiekrav gjennomføres og leveringsfrist for disse, settes opp av faglærer i samråd med studentene og publiseres på Læringsplattformen It's Learning.
Alle studiekrav er obligatoriske og inngår i vurderingsmappen, om ikke annet er oppgitt skriftlig. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav.
Studiekrav er vist under omtalen av hvert av emnene.

Formidling av karakterer

Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene via Visma In School, eller ved at studentene ber om tilsendt utskrift fra det administrative systemet. Klagefrist regnes ut fra tidspunkt når karakter er tilgjengelig på nett. 

Det sendes ikke ut eget varsel om fare for ikke bestå emner. Årsaken til det er at vurderinger/meldinger som blir gitt ved vurdering av arbeidskrav og studiekrav underveis i studiet, regnes som tilstrekkelig varsling til studenten.

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til BIM Konstruksjon kreves relevant fag- eller svennebrev innen byggfag, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.
Andre fagbrev enn bygg kvalifiserer også til opptak, men vi gjør oppmerksom på at BIM konstruksjon ikke er det samme som BIM installasjon, og derfor ikke vil gi samme utbytte for andre fagfelt.

Relavante fag- eller svennebrev:

• Tømrerfaget (R94)
• Betong-og grunnarbeidsfaget (R94)
• Byggdrifterfaget
• Betongfaget
• Feierfaget
• Glassfaget
• Industrimalerfaget
• Isolatørfaget
• Limtreproduksjonsfaget
• Malerfaget
• Murerfaget
• Rørleggerfaget
• Stillasbyggerfaget
• Tak- og membrantekkerfaget
• Trevare- og bygginnredningsfaget
• Trelastfaget
• Tømrerfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
• Vei- og anleggsfaget
• Anleggsmaskinførerfaget
• Automatiseringsfaget
• Elektrikerfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Heismontørfaget
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• Maritim elektrikerfaget Vg4
• Tavlemontørfaget
• Anleggsgartnerfaget
• Industrirørleggerfaget
• Industrisnekkerfaget
• Møbelsnekker
• Banemontørfaget
• Fjell- og bergverksfaget
• Møbelsnekkerfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Brannforebygger
• Trevare og møbelsnekkerfaget
• Industriell trehusproduksjon
• Murer- og flisleggerfaget
• Snekkerfaget
• Trelast- og limtreproduksjonsfaget
• Ventilasjonsteknikkfaget
• Anleggsrørleggerfaget

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.

Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.

Innen teknisk tegning brukes program med studentlisenser. Det brukes blant annet program fra Autodesk.

Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Yrkestittelen BIM-tekniker konstruksjon gir deg svært gode jobbmuligheter hos større entreprenører, rådgivere, programvareleverandører, arkitektfirmaer, ferdighus-fabrikanter og i undervisningssektoren.    

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, standarder, studentlisens til aktuell programvare som Revit og Microsoft Project, PC, kopiering og ekskursjoner. Det kan kreves at studenten dekker lisenser til andre program enn de nevnte. 

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.