Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før fordypningen kan gjennomføres.

Oppgaven skal skrives i grupper og studentene skal ha tilbud om veiledning knyttet til arbeidet med fordypningsoppgaven.

Studentene skal skrive en fordypningsoppgave ut fra selvvalgt tema og problemstilling, og med utgangspunkt i overordnet læringsutbytte for utdanningen. Studentene skal vise evne til å anvende relevant teori og erfaringer fra egen yrkesutøvelse til å drøfte den aktuelle problemstillingen.

Studentene skal utarbeide en problemformulering som omhandler miljøtiltak rettet mot valgt brukergruppe. Studenteen beskriver en aktuell situasjon med ressurser, problemområde og mål hvor også brukerperspektivet skal være sentralt. Aktuelle miljøtiltak og metoder vurderes og begrunnes.

Miljøarbeiders funksjon og rolle i miljøarbeidet skal komme tydelig frem. Helhetlig miljøarbeid skal vektlegges.  

I tillegg til den teoretiske oppgaven skal studentene gjennomføre et praksisbesøk der de undersøker hvilke erfaringer praksis har i forhold til problemformulering.

Det benyttes pensum fra forutgående emner og selvvalgt litteratur.

Tema i emnet

• Brukergruppens eller individets spesifikke hjelpebehov og ressurser
• Miljøtiltak og metoder
• Aktuelle samarbeidspartnere og tverrfaglig samarbeid
• Aktuelt lovverk

Studenten

• har kunnskap om sentrale begrep i helhetlig miljøarbeid, samt om kommunikasjon og relasjonsforståelse for å kunne bidra i helhetlige tjenester i helse- og oppvekstsektoren
• har kunnskap om brukerperspektivet og hvordan fremme tjenestemottakerens aktive deltakelse i egen mestring, livssituasjon og behandling
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestemottakerens, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
• har innsikt i hvordan rammebetingelser på individ- og systemnivå, som nettverksarbeid og universell utforming, påvirker helhetlig miljøarbeid i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike levekår, folkehelse og velferdsstatens utvikling i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om relevante teknologiske løsninger og verktøy for sin yrkesutøvelse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid i helse- og oppvekstsektoren basert på forskning, brukerperspektiv og erfaringer
• forstår betydningen av helhetlig miljøarbeid innen helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene i et sosialt- og økonomisk bærekraftig perspektiv
• forstår egen yrkesrolle i tverrfaglig miljøarbeid med tjenestemottakere og i samhandling med andre fagpersoner i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap om helhetlig miljøarbeid, kommunikasjon, folkehelse for å fremme brukerperspektivet
• kan anvende relevante verktøy, teknikker, kommunikasjonsformer og metoder i det helhetlige miljøarbeidet
• kan anvende etisk refleksjon, relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for aktuelle problemstillinger og i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende og samarbeidspartnere

Studenten

• har forståelse for yrkesetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
• har utviklet en etisk grunnholdning basert på verdiene respekt, likeverd og forutsigbarhet
• kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta tjenestemottakerens sammensatte behov
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne gi et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester gjennom systematisk erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og refleksjon over egen yrkesutøvelse

Det må beregnes 8 – 10 timer pr. uke til selvstudie. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, fordypningsoppgaven og fagstoff utover skoledagene.

Det skal gjennomføres 3 obligatoriske arbeidskrav, og et studiekrav/ fordypning

Utdypende informasjon om arbeidskravenes og studiekravets innhold og vurderingskriterier, presiseres i fremdriftsplan for emnet.

Alle emner og praksis må være bestått før studenten begynner på fordypningen.

Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått.

Fordypningsoppgaven består av to studiekrav som gir en samlet emnekarakter. Første studiekrav er en skriftlig oppgave som skrives i gruppe. Andre studiekrav er en individuell muntlig høring som tar utgangspunkt i den skriftlige oppgaven.

Skriftlig oppgave og muntlig høring sensureres av faglærer og ekstern sensor. Vekting skriftlig/ muntlig oppgis ved oppstart av fordypningsemnet.

Vurdering av fordypningsoppgaven og muntlig presentasjon gjøres på grunnlag av gitte vurderingskriterier.

Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Dersom det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Hovedprosjektet vil bli vurdert etter følgende kriterier:

• Faglig rettet: Besvarelsen skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet psykisk helsearbeid og rusarbeid. Kunnskap fra aktuelle emner i utdanningen skal komme til uttrykk.
• Selvstendighet: Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger. Temaet skal behandles saklig, kritisk og analytisk. Studenten skal benytte aktuelle kilder. Besvarelsen skal være utført i samsvar med gjeldene etiske retningslinjer og ha en form som samsvarer med mal for oppgaveskriving.
• Oppgavelikhet: Besvarelsen må ikke være påfallende lik andre besvarelser eller annet publisert materiale.

• Prosjektarbeid
• Veiledning
• Gruppearbeid
• Selvstudium
• Gruppene er selv ansvarlig for gjennomføringen av hovedprosjektet. Lærer veileder under hele praksisperioden.