Psykisk helsearbeid og rusarbeid, Strømmen

Psykisk helsearbeid og rusarbeid, Strømmen

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Strømmen
    • Studieplanansvarlig
      Fredrik Hæren
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev /vitnemål for helse- og oppvekstfag som:

 

  • Helsefagarbeider
  • Omsorgsarbeider
  • Hjelpepleier
  • Aktivitør
  • Ambulansefagarbeider
  • Apotektekniker
  • Barne- og ungdomsarbeider
  • Helsesekretær
  • Tannhelsesekretær

 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

 

Søkere må levere politiattest ved opptak.

 

Realkompetansevurdering

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

 

Relevant praksis

Relevant praksis kan være en enhet eller et tiltak innen TSB, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, det psykiske helsevernet eller kommunale oppfølgingstjenester. Dette omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester og aktuelt her er boligtiltak, arbeids- og sysselsettingstiltak, oppsøkende tiltak, skadereduserende tiltak, omsorgstiltak m.m. Private behandlingstiltak, institusjoner for ungdom, organiserte selvhjelpstiltak og lignende er også aktuelt.

 

Praksisstedet må tilby psykisk helsearbeid og/ eller rusarbeid eller relatert virksomhet og kunne tilby god faglig oppfølging og veiledning av studenten.

 

Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag og som beskrevet ovenfor.

 

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger i Kunnskapsløftet 2006. Søkere må ha kunnskaper i norsk tilsvarende test for høyere nivå med minimum ferdighetsnivå på B2.

 

Klage på opptak

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jmf. forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Om studiet *

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglige utdanninger på nivå over videregående opplæring. Det gis kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet. Overordnet mål for fagskoleutdanning er å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard, som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanning skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt innebærer behov for nytenkning innen utdanningene.

 

Fagskoleutdanningen er derfor tverrfaglig, og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng, menes at fagskoleutdanningene er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene i videregående opplæring. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og sosialfaglige området innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag.

 

Denne studieplanen i psykisk helse og rusarbeid er bygget over samme lest som andre fagskoleutdanninger i helse- og sosialfag, med felles modul 1. Denne skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter.

En sentral begrunnelse for en felles del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom ansatte innen helse- og sosialsektoren. I tillegg er det et mål at studenten oppnår bred kompetanse på tvers av faggrensene. Fag og emneområdene i emne 1 danner basis og skal videreføres i de fagspesifikke emnene 2-5.

 

Begrunnelse for fagskoleutdanning i psykisk helse og rusarbeid, 60 studiepoeng

«Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid», er utviklet med sikte på å gi helse- og sosialpersonell med videregående opplæring mulighet til en videreutdanning, som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og i sosialsektoren. «Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid» og «Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse – og sosialfag, generell del» danner grunnlaget for denne studieplanen. Studieplanen er fagspesifikk og dekker læringsutbytte for en fullstendig ettårig heltid (tilsvarende to år på deltid) fagutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Fagskoleutdanningen gir studentene kunnskap og forståelse i en felles referanseramme, der samhandlingsreformens intensjoner legger sentrale føringer. Dette innebærer å forstå viktigheten av å forebygge fremfor å reparere, få ulike ledd i helse- og omsorgstjenesten til å jobbe sammen og å styrke brukermedvirkningen.

 

Samhandlingsreformen medfører at arbeidsoppgaver flyttes mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Som følge av dette er både kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven erstattet av Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, som omfatter alle med behov for helsetjeneste, bl.a. innenfor rus og psykiatri. Helsedirektoratet har også utarbeidet nye nasjonale retningslinjer for behandling og oppfølging av personer som har psykiske lidelser, i kombinasjon med rusproblemer. («Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse- ROP-lidelser» 03/2012).

 

Omleggingene gir kommunene et større ansvar og det krever økt kompetanse innen kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten. Rekruttering av personer med riktig fagkunnskap er en langsiktig satsing. (St.meld.nr.30 2011-2012 Se meg!).

 

Kompetanseløftet 2015 har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet legges det vekt på at videreutdanning av personell gjennom fagskoleordningen, er spesielt viktig for å øke kompetansen. (St. meld.nr. 25 2005-2006 Mestring, muligheter og mening) Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene.

 

Sykdomsbilde har over tid endret seg og helsepersonell møter oftere personer med sammensatte lidelser, for eksempel innenfor rus og psykiatri. Fagskoleutdanningen skal gi økt faglig innsikt og større forståelse for sammenhenger i behandlingsforløpet. Målet med rusarbeid og psykisk helsearbeid i kommunene er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Kommunale erfaringer viser at arbeidsfeltene psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere felles trekk i form av faglig tilnærming innen metoder for sosialt arbeid, arbeid med rus og avhengighet, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering. Psykiske lidelser – pakkeforløp voksne

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne (1. januar 2019.)

 

Fagskoleutdanningen innen psykisk helsearbeid og rusarbeid skal først og fremst bidra til å styrke kompetanse i det direkte arbeidet med bruker, beboer, eller pasienter. Økt kompetanse med et tverrfaglig fokus gir de rett behandling på rett sted til rett tid. Studieplanen legger vekt på å fremme et læringssyn der bruker, beboer eller pasient deltar aktivt for å bedre egen helse. Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktiviteter og trivsel som sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Utøverne av helsetjenesten skal kunne veilede og motivere til læring og endring som gir mestring, livslyst og mot til å møte utfordringer.

 

Fagskoleutdanningen gjennomføres som et deltidsstudium over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium.

 

Løpende skikkethetsvurdering av den enkelte student foregår kontinuerlig gjennom hele studieløpet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Fagskolen skal i henhold til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26 foreta en helhetsvurdering av en students faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket.

 

Alle studenter som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål med gradsbenevnelsen fagskolegrad.

Læringsutbytte

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/ brukere, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren. Læringsutbyttet i fagskoleutdanninger deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten;

  • har kunnskap om psykiske lidelser og ruslidelser og hvordan disse kan forebygges og behandles
  • har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer rettigheter og plikter for pasienter/brukere, pårørende og yrkesutøvere innen helse- og rusomsorg
  • har kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er organisert
  • kan oppdatere sin kunnskap innen psykisk helse- og rusarbeid for å ivareta brukeres individuelle behov
  • har kunnskap om etiske teorier og kommunikasjonsverktøy i arbeidet med brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
  • forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid i rehabiliteringen av brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
  • har forståelse for psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten;

  • kan anvende kunnskap om mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser for å delta i planlegging, organisering og iverksetting av tiltak og metoder
  • kan anvende kunnskap og samhandlingskompetanse i veiledning av pasienter/brukere for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
  • kan kommunisere og samhandle med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner for å gjennomføre hensiktsmessige tiltak
  • kan finne informasjon og fagstoff om helsefremmende arbeid, og gjennom dette bidra til å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid
  • kan kartlegge ressurser og identifisere behov hos pasienter/ brukere med psykiske lidelser og ruslidelser for å iverksette helsefremmende tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten;

  • har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i psykisk helse- og rusarbeid og kan reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig og etisk
  • har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar samarbeid med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner, ivaretar brukermedvirkning, og ser behovet for meningsfull aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser
  • kan utføre kartlegging og behandling av pasienter, brukere og beboere med psykiske lidelser og ruslidelser for å vurdere å ivareta deres behov for omsorg, behandling og oppfølging
  • kan bygge relasjoner i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienter, brukere og beboere og fagfeltet
  • kan utvikle tjenestetilbudet gjennom erfaring- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen
Studiets struktur og oppbygning

Studiet er lagt opp med 5 emner med teoretisk innhold, i tillegg kommer praksis som eget emne. Denne sammenheng mellom teori og praksis er i den hensikt å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet. Teoriundervisning og veiledning varierer ut ifra studiested Fredrikstad og studiested Strømmen.

 

Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør i snitt ca. 7,5 timer pr uke utenom skolens ferier.

Utdanningstilbudet er basert på et heltidsstudium, 60 studiepoeng, med en normert studietid på et år. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 1700 timer. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over 2 år med 2 skoledager pr. uke avd. Fredrikstad og avd. Strømmen har 1 skoledag pr.uke og tilbyr veiledning på planlagte dager. 75% av undervisningen er obligatorisk oppmøte. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og vil ha et omfang på 300 timer det innebærer 4 dagers praksis pr.uke som er vanlig i et heltidsstudium.

 

Innhold og organisering avd. Strømmen

Tabellen viser avd. Strømmen en oversikt over emner og praksis med studiepoeng og antall uker.

Studiepoeng

EMNE 1 Felles innholdsdel

1a. Arbeidsformer og metoder i studiet

1b. Helse- og oppvekstfagene i samfunnet

1c. Etikk

1d. Kommunikasjon og samhandling

1e. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og oppvekstpolitikk

1f. Sosiologi og psykologi

 

14

 

 

EMNE 2 Helsefremmende og forebyggende arbeid

2a. Generell kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid

2b. Helsefremmende og forebyggende arbeid

2c. Kommunikasjonsprosessen, relasjonskompetansen

2d. Etiske og juridiske utfordringer

 

10

 

EMNE 3  Fagspesifikk kunnskap om brukergrupper

3a. Psykiske lidelser og ruslidelser, særtrekk og relaterte tilstander

3b. Barn, ungdom, forebygging, tidlig intervensjon

3c. Alderspsykiatri

12

 

EMNE 4 Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering    

4a. Relasjonskompetanse og brukermedvirkning

4b. Behandling og oppfølging

4c. Miljøarbeid og Aktiv omsorg

4d. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy

4e. Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene

 

10

 

EMNE 5 Hovedprosjekt inkluderer Praksis 4 dagers uke (heltid)

10 uker (Tilsvarer 20 uker deltid 2 dagers uke.)

14

 

Sum inkludert praksis

 

 

60

 

Muntlig eksamen kommer i juni siste semester 2 skoleår.

 

 

Omfang avd. Strømmen

Emner

Studie-

poeng

Varighet i uker

Lærerstyrt undervisning

dagtid

6t/uke

Lærerstyrt veiledning/

gruppeveiledning

 

Forventet selvstudietid

7,5t/uke

 

Emne 1

14

18

108

36

135

 

Emne 2

10

16

96

32

120

 

Emne 3

12

16

96

32

120

 

Emne 4

    10

     10

60

20

75

 

Praksis

4 dg uke

Tilsvarer heltid.

 

(Deltid

2 dg uke er i utgangspunktet

20 uker)

14

16

 

 

68   

 

Forberedelser til praksis

Fremføring av arbeidskrav

                        

56

+

3 samtaler á 2 timer pr student i praksis =

6 timer, samt

294 timer med veileder i praksis

300 timer ute i praksis

=

356

215

 

Totalt

60

76

428

476

       665

Totalt

1569

For detaljerte emnebeskrivelser henvises det til vedlegg 1.

Studiemodeller
Psykisk helsearbeid og rusarbeid, Strømmen
Læringsformer *

Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskaper og til egenutvikling. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen og det vil bli lagt vekt på logg og individuelle refleksjonsnotater i praksis og teori.

 

Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentens egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av storyline, ferdighetstrening, rollespill, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbytte for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Detter innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Videre beskrives aktuelle læringsformer.

 

Flipped classroom eller omvendt undervisning er en metode som snur tradisjonell undervisning på hodet. Det vil si at instruksjoner og forelesninger legges tilgjengelig på OneNote i forkant av stedbasert undervisning, mens tiden i klasserommet blir brukt til oppgaveløsning og veiledning med lærer og medstudenter.

Fordeler med omvendt undervisning er:

 

  • Mer tid til veiledning med studentene
  • Læring er uavhengig av tid og sted. Forelesninger og instruksjoner er alltid tilgjengelige for studentene for repetisjon,
  • Studenter med fravær kan følge undervisningen
  • Gir god mulighet for å sjekke ut forkunnskaper

 

Omvendt undervisning vil organiseres på ulike måter og i varierende grad. Det vanligste er kanskje å la studentene lese en tekst, gjennomgå en presentasjon eller se en videosnutt hjemme før undervisning. Omvendt undervisning organiseres gjennom skolens læringsplattform eller i One – Note; ClassNote.

 

Forelesning kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelig tilgjengelige emner. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for temaene og faget, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.

 

Veiledning spiller en sentral rolle som læringsarena i utdanningen. Studentene vil få veiledning både i studiesituasjonen på skolen, i praksis og i forbindelse med avsluttende oppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse. I studiesammenheng er veiledning først og fremst en arena for samtaler rundt ulike deler av den utviklingen studenter skal igjennom i løpet av studiet.

Veiledning skal være støttende og igangsettende i forhold til studentenes læringsbehov og den har et helt klart kontrollaspekt i seg når det gjelder å vurdere studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

 

Gruppen / studenten og veileder skal ha en felles forståelse med henblikk på veiledningens form og innhold. Veiledningen er studentenes arena og det som skjer må være tilpasset gruppens forutsetninger og behov. Det vil være ulike former for veiledning og i hovedsak vil det være veiledning i forbindelse med arbeidskrav, i praksis og i forhold til studieprogresjon. Veiledning kan foregå i gruppe eller individuelt, muntlig eller skriftlig.

 

Det er viktig at student og veileder kommer fram til en enighet om veiledningsform, det er også viktig at selve veiledningen er gjenstand for evaluering. Veiledning handler om å være i en prosess og det vil derfor være naturlig at både læringsbehovene og arbeidsmåten i veiledningen vil endres i løpet av perioden. Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis og retningslinjer for arbeidskrav og hovedprosjekt hvor veiledningsformer er konkretisert.

 

For veiledning på større oppgaver vil responstiden settes til 2 virkedager. Studentene vil bli informert om responstid før innsending. For korte faglige spørsmål, eller praktiske henvendelser, har skolen satt responstiden for henvendelser som kommer etter kl. 12 til en virkedag. Kommer den før 12.00, vil responstiden være samme dag, i studentens faste skoledager, undervisningsdag- veiledningskveld.

 

 

Rollespill brukes som en arbeidsmetode gjennom flere emner i studiet. Metoden stimulerer til innlevelse, utfoldelse og praktisk trening på en eller flere praksissituasjoner der studentene skal oppøve samhandlingskompetanse i ulike situasjoner. Rollespill benyttes også som en pedagogisk forsterker av gjennomgått teori.

Simulering benyttes for å øve opp ferdigheter i observasjon av pasienter med ulike helsetilstander og praktiske prosedyrer ved hjelp av simuleringsdukke Nursing Ann. Metoden kan benyttes i samtlige emner. Bruk av simulering styrker også evnen til faglig refleksjon, samt evne til å samarbeide med andre. Ved simulering benyttes egne læringsutbyttebeskrivelser. Disse er beskrevet nedenfor:

Kunnskaper

Ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten har kunnskap om forhold knyttet til pasientens respirasjon og sirkulasjon

Studenten kan anvende observasjoner for å identifisere og kartlegge endringer i pasientens respirasjon og sirkulasjon for å iverksette aktuelle tiltak

Studenten har forståelse for betydningen av teoretisk kunnskap om respirasjon og sirkulasjon for å videreutvikle egen handlingskompetanse

 

Studenten har kunnskap om verktøy som kan anvendes til å registrere og vurdere endringer i pasientens tilstand

Studenten kan anvende aktuelle verktøy for å registrere, vurdere og rapportere endringer i pasientens tilstand

Studenten har forståelse for betydningen av å anvende aktuelle verktøy for å registrere, vurdere og rapportere endringer i pasientens tilstand

Studenten har kunnskap om praktiske pasient- prosedyrer knyttet til ulike case-scenarioer i forbindelse med identifisering av medisinske tilstander

Studenten kan anvende kunnskap for å gjenkjenne ulike case-scenarioer knyttet til medisinske tilstander for å kunne iverksette aktuelle tiltak

Studenten kan utføre praktiske prosedyrer i tråd med aktuelt lovverk og gjeldende retningslinjer

 

 

 

Gruppearbeid benyttes gjennom hele studietiden. Ved studiestart etableres basisgrupper på 4 – 6 studenter i hver gruppe. Gruppene vil kunne variere i sammensetning og størrelse gjennom studiet og har som hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av relasjonskompetansen. Gruppearbeid er obligatorisk og forpliktende. Gruppene må utarbeide en samarbeidsavtale og de må føre logg og skrive refleksjon over egen læring.

Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.

Vurdering

I alle studiets emner skal studentene arbeide med og levere arbeidskrav som omhandler sentrale tema innenfor studiet. Vurdering skal ta utgangspunkt i overordnet læringsutbytte og læringsutbytte for det enkelte emnet og foregår både gjennom underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig under avtalt veiledning og skal tilpasses i forhold til studentens kompetanse og behov. I tillegg vil studentens innsats og samarbeidsevne inngå i en helhetlig vurdering av studentens samlede kompetanse.

Hvert emne og eksamen blir vurdert med karakter og tabellen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.

Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå emnet/eksamen. Karakteren F innebærer at emnet/eksamen ikke er bestått.

 

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:

 

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. 

 

Ikke bestått:

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering bestått og ikke bestått blir gitt ved gruppearbeid. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav beskrevet i studieplanens emnebeskrivelser har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å få godkjent. Hvis en student vurderes til F/ikke bestått i et emne, må hele emne gjennomføres på nytt.

 

 

 

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurdering av ordinær praksis og utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass

Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til rammefaktorer for praksis, studiets læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner.

Praksisperioden gjennomføres over minimum 10 uker med veiledning på egen yrkesutøvelse, av kvalifiserte praksisveiledere og av faglærer. Veiledningen skjer i forhold til læringsutbyttet beskrevet i utdanningsplanen og studentens planlagte mål. I løpet av praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering. Både underveisvurdering og sluttvurdering forholder seg til bestemte arbeidskrav knyttet til praksis, og oppsatte kriterier for praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden skal danne grunnlag for vurdering av bestått / ikke bestått praksisperiode. Praksis begynner med oppstartsamtaler med fokus på studieplanens og studentens egne læringsutbyttebeskrivelser. Halvveis i praksisperioden får studenten en underveisvurdering av faglærer og praksisveileder. Underveisvurderingen danner grunnlag for studentens videre arbeid og fordypning i perioden. Sluttvurdering avspeiler studentens læringsutbytte for hele praksisperioden. Tilbakemelding gis både skriftlig og muntlig i forhold til egne mål og vurderingskriterier. Ved fare for ikke bestått praksis, skal studenten få skriftlig varsel senest 14 dager før avtalt helevaluering. Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli ikke bestått.

    

Vurdering av hovedprosjekt emne 5

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studenten ha fulgt obligatorisk, avtalt undervisning og gjennomført praksis med bestått resultat, samt bestått kravene i teoriemnene. Eksamen i fordypningsdelen er en muntlig høring og består av hovedprosjektet. Hovedprosjektet er et emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Det er avsatt tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen som starter i 4. semester. Hovedprosjektets omfang er 8 studiepoeng avd. Fredrikstad og 14 studiepoeng avd. Strømmen. Det utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Underveisvurdering omfatter faglig innhold, kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, loggføring, prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen.

 

Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas eller den enkelte sitt produkt og presentasjon av hovedprosjekt. Det er satt av tid til veiledning i årsplanleggingen og er obligatorisk. I tillegg til veiledningstimene kommer undervisningstimer i forhold til oppstart av hovedprosjekt, oppgaveskriving, norsk til hovedprosjekt og i forhold til problemstilling. Dette foregår i gruppe. Skolen har utarbeidet egne retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.

 

Hovedprosjektet utarbeides i grupper på 4 til 6 studenter i avd. Fredrikstad og mulighet for individuell oppgaveskriving i avd. Strømmen. Hovedprosjektet utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Denne frem kommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Hovedprosjektet vurderes av intern sensor.

Krav til faglighet - Oppgaven skal gjenspeile problemstillinger innen fordypningen. Kompetanse fra studentenes fordypningsemner skal komme til uttrykk.

Metode – Besvarelsen skal ta utgangspunkt i et praktisk case/eksempel fra relevant praksis opp imot valgt problemstilling. Studentene skal vise evne til å finne relevant litteratur, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens/tilbyders retningslinjer for oppgaveskriving.

Selvstendighet - Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander.

Originalitet - Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale.

Karakterer - Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F.

Omfang - besvarelsen skal være på 9000 ord +/- 10 %. avd. Fredrikstad. Skriftlig prosjektarbeid i gruppe eller individuelt på 6000-8000 ord avd. Strømmen

Avsluttende eksamen *

Eksamen er basert på hovedprosjektet.

Avsluttende eksamen er en muntlig høring. Den muntlige høringen vil ta utgangspunkt av den skriftlige delen av hovedprosjektet og læringsutbyttebeskrivelsene studentene har satt for hovedprosjektet. Før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen må alle arbeidskrav i studiet være bestått, samt praksis.

 

Muntlig høring vurderes av en intern og en ekstern sensor. Formell vurdering av eksamen gjøres på grunnlag av studentenes individuelle prestasjon under muntlig høring. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne. Det kan rekrutteres sensorer fra den videregående skolen, andre fagskoler, høgskoler og det lokale næringslivet.

 

Gjennomføring av muntlig del av eksamen er beskrevet i retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen. Verktøy for muntlig eksamen ved nettbaserte studier benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig.

 

På det stedbaserte studie vil den muntlige delen av eksamen i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen, men skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen på samme måte som eksaminander på det nettstudiet med samlinger. 

 

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F. Gjennomføring av eksamen er beskrevet i «Retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen». Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.

Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen ved avsluttet emne eller eksamen. Krav om begrunnelse må fremsettes innen én uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Nærmere beskrivelse av forhold omkring begrunnelse og klage finnes i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-3. Rett til begrunnelse. Klage over karakterfastsetting.

 

Klage over formelle feil ved eksamen

Etter §7 i fagskoleloven kan en student som har vært oppe til eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter, klage over formelle feil. Klagebehandling er beskrevet i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-2. Klage over formelle feil ved eksamen. Formelle feil kan være feil ved oppgaven, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Klage over formelle feil ved eksamen må framsettes innen 3 uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som begrunner klagen.

Fagdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning i «Psykisk helsearbeid og rusarbeid» utstedes det vitnemål. På vitnemålet kommer frem fagfelt, fordypning og fagskolegrad. Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av hovedprosjektet vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma (VD) med tanke på internasjonal bruk.

 

Karakterutskrift

For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hvert fullført emne. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det kompetansebevis.

Sammenheng mellom teori og praksis *

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes fagligutvikling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studentene utvikler sin fagkompetanse innen studiet, sin evne til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksis utgjør 20 % av samlet studietid, praksistiden er fulltid. Det vil si 300 timer, av 4 dager pr.uke. Praksis gjennomføres 10 uker sammenhengene på vårsemester i 1. år. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet og fravær utover 10 % fører til ikke bestått praksis.

Skolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av praksis. Studentene må søke og levere politiattest til skolen ved opptak. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke.

Utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass kan benyttes av de studenten som allerede jobber innen fagfeltet psykisk helse og/eller rusarbeid.

 

Læringsutbytte for praksis:

Kunnskaper

Studenten:

  • setter teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter i yrkespraksis og synliggjør egen kompetanse i forhold til andre rundt brukeren/beboeren/pasient/innsatt/pårørende/kollegaer/samarbeidspartnere
  • har kunnskap om faglige verktøy i arbeid med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå hos brukeren/beboeren/pasient/innsatt/pårørende/kollegaer/samarbeidspartnere
  • har kunnskap om verdier, målrettet kommunikasjon, og etiske prinsipper for å bygge gode relasjoner til brukeren/beboeren/pasient/innsatt/pårørende/kollegaer/samarbeidspartnere
  • har kunnskap om organisering av helsevesenet rundt brukeren/beboeren/pasient/innsatt/pårørende og kjennskap til ansvar og oppgaver for kollegaer og samarbeidspartnere rundt brukeren/beboeren/pasient/innsatt/pårørende

 

Ferdigheter

Studenten:

  • Kan anvende kunnskap om brukeren/beboeren/pasient/innsatt/pårørende, for å delta i behandling og oppfølging ut ifra deres individuelle behov og iverksette tiltak i samarbeid med andre fagpersoner i det tverrfaglige arbeidet
  • Kan anvende observasjon for å delta i behandling og pleie til brukeren/beboeren/pasient/innsatt
  • Kan anvende veiledning, undervisning og rådgivning i behandling av brukeren/beboeren/pasient/innsatt
  • Kan anvende ulike kommunikasjonsformer, teknikker for å skape god samhandling og tillit, for å utvikle den andre og sin egen relasjons kompetanse
  • Kan anvende ulike kommunikasjonsformer, teknikker for å informere og veilede ut ifra brukeren/beboeren/pasient/innsatte sitt kognitive nivå

 

Generell kompetanse

Studenten:

  • Har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at studenten ivaretar brukermedvirkning, brukeren/beboeren/pasient/innsatte sin integritet, og kan reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
  • Kan utføre behandling og omsorg til brukeren/beboeren/pasient/innsatt/ (omsorg-pårørende) ut ifra den enkeltes individuelle behov i samarbeid med annet helsepersonell
  • Kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper, for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse i praksis              

 

Praksisplasser:

Fagskolen i Viken har ansvar for at praksisplasser skaffes, og/eller godkjenner alltid praksisplasser. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtaler i forhold til praksisplasser.

Praksis kan gjennomføres på to måter:

  1. Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Praksisstedet skal være innen fordypningsområdet. Se «Retningslinjer for praksis med praksishefte»
  2. Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.  Studentene må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Se retningslinjer for utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass.

Studentene får tilbud om HHLR-kurs i studiet, før praksis.

 

Veiledning i praksis og i utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass:

Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.

Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:

    • Veiledning i forhold til læringsutbytter
    • Avklaring av forventninger
    • Vurdering

 

Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes. I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet.

Arbeidskrav før/i praksisperioden:

  • HHLR–kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:
    • Teoretisk e-læringskurs
    • Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)
  • Individuelt læringsutbytte for praksisperioden eller problemstilling for utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass – leveres på Teams
  • Individuelle refleksjonsnotat gjennom praksisperioden eller rapport for utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass – leveres på Teams
  • Logg – oppbevares av student til bruk i veiledning

Arbeidskravene skal leveres på skolens læringsportal Teams, innen gitt frist. Tilbakemelding fra faglærer på arbeidskrav, vil da skje via denne. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon, Teams eller Microsoft Skype for business. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig.  Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, Microsoft Skype for Business, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.

 

Forventninger til studenten:

  • Gjøre seg kjent med kjent med praksisdokumenter og læringsutbyttebeskrivelser for praksis i studieplanen for studieretningen
  • Skal utarbeide individuelle læringsutbytter for praksis og i samarbeid med faglærer og praksisveileder planlegge, oppsøke og benytte tilgjengelige læresituasjoner
  • Holde praksisveileder fortløpende informert om hvilke læringsutbytter og områder studenten trenger spesielt fokus på
  • Tilegne seg den faglige kunnskap som er aktuell på praksisstedet og nivå i utdanningen, og ut fra det planlegge og ta ansvar for egen læring og progresjon i praksis
  • Klargjøre sitt behov for veiledning, ta initiativ og motta veiledning
  • Sette seg inn i og følge arbeidslivet og praksisstedets regler og medvirke til et godt arbeidsmiljø
  • Følge oppsatt vaktplan/turnus og følge veileders vakter i størst mulig grad
  • Komme presis og følge arbeidsdagens lengde.
  • Følge praksisstudiestedets retningslinjer for arbeidsantrekk
  • Utføre og levere arbeidskrav til fastsatte frister
  • Melde fravær til praksisstedet og faglærer

 

Se egne retningslinjer for praksis.

Evaluering

Studiet evalueres både på emnenivå og skolenivå. Det er utarbeidet egne prosedyrer i skolens KS-system som ivaretar disse evalueringene.

 

Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, er for tiden (OneNote) og Teams. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og White Board, (Prowise-tavler) i alle undervisningsrom ved avd.Fredrikstad og studentene disponerer utstyrte grupperom med blant annet White Board og 50 tommers skjermer.

 

For oppdaterte spesifikasjoner og programvare på bærbar PC henvises det til veiledning på skolens hjemmeside under fanen «for studenter». Studentene får tilgang til office-356 pakke ved oppstart av studie.