Maskinteknikk, nettbasert med samlinger

Maskinteknikk, nettbasert med samlinger

    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Porsgrunn
    • Start
      2024 Høst
Studieplan
Maskinteknikk, nettbasert med samlinger
Fagområde
Teknologifag
Studieprogram
Maskinteknikk, nett
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
arne.gustav.furu@vtfk.no
trond.loen@vtfk.no
Bakgrunn

Vi står i en utvikling der fossil energi fases ut og prosesser automatiseres. Samfunnet har behov for kompetanse innen design, bygging, drift og vedlikehold av mekaniske komponenter og maskiner i større grad enn noen gang. Den teknologiske utviklingen har gitt nye muligheter innen fagfeltet som krever ny og oppdatert fagkompetanse. En yrkesutøver må ha både solid praksis, oppdatert teoretisk utdanning og forskningsforståelse for å kunne løse oppgaver i et fagfelt som er i stadig utvikling. Fagskoleutdanning i maskinteknikk skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, utvikle studentens lederferdigheter. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Utdanningen skal gi et godt grunnlag for å møte de utfordringer en får som faglig ansvarlig, med vekt på ledelse, økonomi og HMS i tillegg til de maskintekniske utfordringer. En yrkesutøver med høyere fagskolegrad i maskinteknikk er kvalifisert for stillinger som leder i produksjonsplanlegging og drift, produktutvikling, vedlikehold eller kvalitetssikring.

Læringsutbytte

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser beskriver forventet læringsutbytte etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene utledes fra overordnede læringsutbyttebeskrivelser og viser forventet læringsutbytte etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen er:

Kunnskap

Studenten har...

  • kunnskap om begreper som nyttes innen maskinteknikk, beregningsmodeller, konstruksjonsverktøy og –teknikker, produksjonsteknikker, -utstyr og -prosesser som benyttes for å utvikle produkter innen mekanisk industriproduksjon og teknologi, vannprosess og vannteknologi 

  • kunnskap om vedlikeholdsstrategier innen mekanisk- og prosessindustri 

  • kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse 

  • kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring innen mekanisk- og prosessindustri 

  • kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt  

  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder for maskintekniske installasjoner og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt 

  • kunnskap om mekanisk industriproduksjon og de ulike yrkesfelt innenfor denne industrien 

  • evne til å oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen mekanisk industriproduksjon med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert 

  • kjennskap til den mekaniske industriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt, spesielt med tanke på maskinteknikk 

  • innsikt i egne utviklingsmuligheter innen mekanisk industriell produksjon og maskinteknikk 

Ferdigheter

 Studenten kan...

  • gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes i konstruksjonsarbeid i maskinteknikkfaget 

  • gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi innen mekanisk- og prosessindustri 

  • gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt 

  • reflektere over tekniske og miljømessige aspekter ved sin faglige utøvelse og under veiledning forbedre og videreutvikle løsningene 

  • finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til maskinteknikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling 

  • kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og produksjon av maskintekniske produkter og behov for iverksetting av tiltak 

  • vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg 

Generell kompetanse

Studenten kan...

  • planlegge, prosjektere og gjennomføre maskintekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt 

  • utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov 

  • bygge relasjoner med fagfeller innen maskinteknikk og på tvers av fag som logistikk, vedlikehold og kvalitetssikring, petroleumsteknologi og ledelsesfag, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk  

  • utveksle synspunkter på maskintekniske problemstillinger med andre med bakgrunn innenfor maskinteknikkbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis 

  • bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen maskinteknikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon. 

Faginnhold og struktur

Sammenheng mellom emnene 

Redskapsemnene er felles for tekniske fagskoleutdanninger. Realfaglig redskap, yrkesrettet kommunikasjon og LØM-emnet er lagt til det første studieåret og gir kompetanse som studentene trenger for å oppnå en grunnleggende forståelse for teori rundt gjennomføring av temaene i studiet. Den oppnådde kompetansen vil studentene bruke videre i læringsarbeidet med både grunnlagsemner, fordypningsemner og hovedprosjekt. 

Grunnlagsemnene gjennomføres de 3 første semestrene. Grunnlagsemnene er delt mellom teoretiske og praktiske emner. Disse emnene skal gi en basisforståelse for innholdet i studiet, og skal videreføres i fordypningsemnene.  

Fordypningsemnene er fagspesifikke for utdanningen og gjennomføres de tre siste semestrene. I arbeidet med fordypningsemnene anvender studentene kompetanse fra både redskapsemnene og grunnlagsemnene. 

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som fordeles over tre år. Det gir 40 studiepoeng for oppnådd læringsutbytte per studieår.

Oversikt over studiets omfang og struktur
Maskinteknikk, nettbasert med samlinger
Informasjon

Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier.  Det forventes at studenten gjennomfører selvstudium, forberedelser og annet eget arbeid i samsvar med utdanningens omfang. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 3240 timer for hele utdanningen.

EmneEmnetype2024 Høst2025 Vår2025 Høst2026 Vår2026 Høst2027 Vår
Redskapsemne
10
Redskapsemne
10
Redskapsemne
10
Grunnlagsemne
10
Grunnlagsemne
10
Grunnlagsemne
10
Fordypningsemner
20
Fordypningsemner
15
Fordypningsemner
510
Fordypningsemner
10
Opptakskrav

Krav til opptak, jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020), er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet teknologi- og industrifag, med fagbrev/svennebrev i ett av følgende: 

  • Aluminiumskonstruksjonsfaget

  • CNC-maskineringsfaget

  • Dimensjonskontrollfaget

  • Polymerkomposittfaget

  • Produksjonsteknikkfaget 

  • Termoplastfaget

  • Finmekanikerfaget

  • Industriell overflatebehandling

  • Industrimekanikerfaget

  • Industrimontørfaget

  • Industrioppmålerfaget

  • Motormekanikerfaget

  • NDT-kontrollørfaget

  • Plastmekanikerfaget 

  • Platearbeiderfaget

  • Verktøymakerfaget

  • Brønn- og borefaget

Andre fagbrev fra ulike utdanningsreformer kan kvalifisere til opptak etter en selvstendig vurdering. 

Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret.  Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.

Realkompetanse

Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram. 

I en realkompetansevurdering vurderes relevant erfaring i sammenheng med annen utdannelse som faller utenfor det formelle opptakskravet. Fagskolen foretar en selvstendig vurdering, hvor søkers realkompetanse måles opp mot formelle opptakskrav. 

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.  

Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.   

Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9, tredje ledd. 

Poengrangering og søknad

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, kap. 3. 

Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside. 

Undervisning-, lærings, - og vurderingsformer

Dette studietilbudet er organisert på deltid over tre år, som nettbasert studium med samlinger. Det vil totalt være 12 samlinger i løpet av utdanningen, fordelt på 2 samlinger per semester. Hver samling er på 3 dager. 

Mellom de fysiske samlingene vil det per uke normalt være: 

  •         undervisning på web, i sanntid. 
  •         lærerstyrt veiledning ved nettbasert arbeid i grupper og prosjektarbeid 
  •         veiledning ved hjelp av digitale kommunikasjonsplattformer mellom lærer, enkeltstudent og studentgrupper. 
Undervisningsformer

Forelesning  

Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene.

Veiledning  

Veiledning skjer både individuelt og i grupper. 

Gruppearbeid  

Gruppearbeid er et viktig verktøy både i studentenes læringsprosess og egenvurdering av tilegnet kunnskap i løpet av studiet.

Refleksjon 

Refleksjon er en vesentlig del av studentens læreprosess. 

Prosjektarbeid og casebasert læring  

I noen emner brukes prosjektarbeid og casebasert læring som arbeids- og læringsform.

Arbeidskrav 

Gjennom utdanningen skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren.

Hovedprosjekt

Hovedprosjektet skal være relevant for næringslivet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og praktiske erfaringer.

Læringsformer
  • Arbeidskrav
  • Ferdighetstrening
  • Forelesning
  • Gruppearbeid
  • Hovedprosjekt
  • Prosjektarbeid og problembasert læring
  • Refleksjon
  • Samarbeid med yrkesfeltet
  • Veiledning
Vurderingsformer

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet. Det gis en sluttvurdering i hvert emne med gradert karakter fra A til F.  

Emnekarakter

Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.  

Vurderingskriterier

Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet. 

Godkjent av
Marit Hagen Øygarden
Sist revidert
18.03.2024