Elkraft, heltid
Elkraft, heltid
- StudieformHeltid
- Studiepoeng120
- StudiestedHorten, Porsgrunn
- Start2024 Høst
Elkraftfaget omfatter hele energikjeden, fra produksjon og fordeling, til forbruk. Utdanningen gir teorien som kreves for autorisasjon som elektroinstallatør og ekominstallatør. I Norge har Elkraftfaget vært sterkt knyttet til vannkraft. Nå er det alternative energikilder og energibærere som preger fagområdet sterkest. Utdanniongen gir kompetanse innen prosjektering og faglig ledelse i tråd med kvalifikasjonskravene i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen tilfredsstiller også de teoretiske kvalifikasjonskrav til NKOMs autorisasjonsforskrift. Studentene som gjennomfører studiet etter denne planen, har rett til å søke autorisasjon som ekomnettverksinstallatør (ENA).
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser beskriver forventet læringsutbytte etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene utledes fra overordnede læringsutbyttebeskrivelser og viser forventet læringsutbytte etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen er:
Studenten...
- har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
- har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
- har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
- har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
- har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
- kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer
Studenten...
- kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi.
- kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
- kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
- kan praktisere god ledelse
- kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Studenten...
- kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
- kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
- kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Sammenheng mellom emnene
Redskapsemnene er felles for tekniske fagskoleutdanninger. Realfaglig redskap, yrkesrettet kommunikasjon og LØM-emnet er lagt til det første studieåret og gir kompetanse som studentene trenger for å oppnå en grunnleggende forståelse for teori rundt gjennomføring av temaene i studiet. Den oppnådde kompetansen vil studentene bruke videre i læringsarbeidet med både grunnlagsemner, fordypningsemner og hovedprosjekt.
Grunnlagsemnene gjennomføres de 2 første semestrene. Grunnlagsemnene er delt mellom teoretiske og praktiske emner. Disse emnene skal gi en basisforståelse for innholdet i studiet, og skal videreføres i fordypningsemnene.
Fordypningsemnene er fagspesifikke for utdanningen og gjennomføres de to siste semestrene (siste året). I arbeidet med fordypningsemnene anvender studentene kompetanse fra både redskapsemnene og grunnlagsemnene.
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som fordeles over to år. Det gir 60 studiepoeng for oppnådd læringsutbytte per studieår.
Krav til opptak, jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020), er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet Elektro med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
- skipselektrikerfaget
- elektrikerfaget,
- heismontørfaget,
- energimontørfaget,
- energioperatørfaget,
- automatikerfaget,
- signalmontørfaget,
- viklerfaget,
- tavlemontørfaget,
Andre fagbrev fra ulike utdanningsreformer kan kvalifisere til opptak etter en selvstendig vurdering.
Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.
Det kan gjøres opptak på grunnlag realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram.
I en realkompetansevurdering vurderes relevant erfaring i sammenheng med annen utdannelse som faller utenfor det formelle opptakskravet. Fagskolen foretar en selvstendig vurdering, hvor søkers realkompetanse måles opp mot formelle opptakskrav.
Søknad om realkompetansevurdering sendes til Fagskolen Vestfold og Telemark som foretar vurderingen og fatter vedtak i saken.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.
Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, kap. 3.
Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene.
Veiledning
Veiledning skjer både individuelt og i grupper.
Gruppearbeid
Gruppearbeid er et viktig verktøy både i studentenes læringsprosess og egenvurdering av tilegnet kunnskap i løpet av studiet.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av studentens læreprosess.
Prosjektarbeid og casebasert læring
I noen emner brukes prosjektarbeid og casebasert læring som arbeids- og læringsform.
Arbeidskrav
Gjennom utdanningen skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren.
Hovedprosjekt
Hovedprosjektet skal være relevant for næringslivet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og praktiske erfaringer.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Ferdighetstrening
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet. Det gis en sluttvurdering i hvert emne med gradert karakter fra A til F.
Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.