Automatisering, Nett
Automatisering, Nett
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedPorsgrunn
- Start2023 Høst
En fagskoleingeniør med fordypning innen automatisering kan lede og være ansvarlig for planlegging, vedlikehold og gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg. Automatisering er høyteknologi i praksis og spenner over et bredt fagområdet som omfatter blant annet praktisk reguleringsteknikk, oppbygging og programmering av kontrollsystemer for styring overvåking og datainnsamling ved bruk av ulike former for nettverkstopologi. Arbeid innenfor dette fagfeltet med tanke på problemløsning, optimalisering og videreutvikling, krever gode kunnskaper om automatiserte produksjonsprosesser, hvor det også stilles krav til praktiske ferdigheter.
Utdanningen kvalifiserer for arbeid med automatisering innen industrien. Automatisering har ofte har vært forbundet med prosessanlegg som vanligvis har blitt definert som automatisk regulerte kjemiske prosesser, men det innebærer også sekvensstyrte produksjons- og emballeringsmaskiner, roboter for montasje, lakkering og vedlikehold, systemer for dynamisk posisjonering, autopiloter og utallige andre anvendelser. I tillegg kan også teknisk rådgivning og salg være aktuelle arbeidsområder. Utdanningen kvalifiserer også til lærer i den videregående skole og i fagskoler innenfor denne type av utdanning.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser beskriver forventet læringsutbytte etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene utledes fra overordnede læringsutbyttebeskrivelser og viser forventet læringsutbytte etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen er:
Studenten...
- har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, styrings- og reguleringsprinsipper, prosesser, komponenter og verktøy benyttet i automatiserte anlegg og -systemer
- har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for automatiserte- og elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
- har kunnskap elektrotekniske komponenter til bruk i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- har kunnskap om drift og vedlikehold av automatiserte anlegg, -systemer og -utstyr
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde
- kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder ved automatiserte anlegg
- har kunnskap om automatiseringsbransjen og kjennskap til yrkesfelt innenfor denne industrien
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor automatisering med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- kjenner til automatiseringsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen automatisering
Studenten kan...
- gjøre rede for sine faglige valg av løsninger prosesser, komponenter og verktøy som benyttes i automatiserte anlegg
- gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
- gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt innenfor eget fagområde
- reflektere over egen faglige utøvelse innen automatisering og justere denne ved behov for optimalisering av automatiserte anlegg
- finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til automatisering og vurdere relevansen for automatiserings- og elektrofaglige problemstillinger
- kartlegge en situasjon i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg og identifisere avvik og kartlegge behov for iverksetting av tiltak
- vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Studenten kan...
- planlegge, prosjektere, gjennomføre og kvalitetssikre automatiserte systemer i industri og bygg, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjelder for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt
- utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
- bygge relasjoner med fagfeller innen automatisering og på tvers av fag som elektro, bygg og anlegg, olje og gass produksjon, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen automatisering og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen automatisering som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Sammenheng mellom emnene
Redskapsemnene er felles for tekniske fagskoleutdanninger. Realfaglig redskap, yrkesrettet kommunikasjon og LØM-emnet er lagt til det første studieåret og gir kompetanse som studentene trenger for å oppnå en grunnleggende forståelse for teori rundt gjennomføring av temaene i studiet. Den oppnådde kompetansen vil studentene bruke videre i læringsarbeidet med både grunnlagsemner, fordypningsemner og hovedprosjekt.
Grunnlagsemnene gjennomføres de 3 første semestrene. Grunnlagsemnene er delt mellom teoretiske og praktiske emner. Disse emnene skal gi en basisforståelse for innholdet i studiet, og skal videreføres i fordypningsemnene.
Fordypningsemnene er fagspesifikke for utdanningen og gjennomføres de tre siste semestrene. I arbeidet med fordypningsemnene anvender studentene kompetanse fra både redskapsemnene og grunnlagsemnene.
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som fordeles over tre år. Det gir 40 studiepoeng for oppnådd læringsutbytte per studieår.
Krav til opptak, jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020), kreves fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev eller vitnemål fra relevant yrkesutdanning. For denne utdanningen kreves det fagbrev/svennebrev i minst ett av fagene:
-
Automatikerfaget
-
Maritim elektrikerfaget
-
Elektrikerfaget
-
Avionikerfaget
-
Romteknologifaget
-
Signalmontørfaget
Andre fagbrev fra ulike utdanningsreformer kan kvalifisere til opptak etter en selvstendig vurdering.
Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering (se 3.1).
Det kan gjøres opptak på grunnlag av en realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram.
I en realkompetansevurdering vurderes relevant erfaring i sammenheng med annen utdannelse som faller utenonfor det formelle opptakskravet. Fagskolen foretar en selvstendig vurdering, hvor søkers realkompetanse måles opp mot formelle opptakskrav.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.
Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9, tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, kap. 3.
Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Dette studietilbudet er organisert på deltid over tre år, som nettbasert studium med samlinger. Det vil totalt være 12 samlinger i løpet av utdanningen, fordelt på 2 samlinger per semester. Hver samling er på 3 dager.
Mellom de fysiske samlingene vil det per uke normalt være:
- undervisning på web, i sanntid.
- lærerstyrt veiledning ved nettbasert arbeid i grupper og prosjektarbeid
- veiledning ved hjelp av digitale kommunikasjonsplattformer mellom lærer, enkeltstudent og studentgrupper.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene.
Veiledning
Veiledning skjer både individuelt og i grupper.
Gruppearbeid
Gruppearbeid er et viktig verktøy både i studentenes læringsprosess og egenvurdering av tilegnet kunnskap i løpet av studiet.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av studentens læreprosess.
Prosjektarbeid og casebasert læring
I noen emner brukes prosjektarbeid og casebasert læring som arbeids- og læringsform.
Arbeidskrav
Gjennom utdanningen skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren.
Hovedprosjekt
Hovedprosjektet skal være relevant for næringslivet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og praktiske erfaringer.
- Arbeidskrav
- Ferdighetstrening
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet. Det gis en sluttvurdering i hvert emne med gradert karakter fra A til F.
Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.