3D modellering og teknisk tegning med DAK (CAD)

3D modellering og teknisk tegning med DAK (CAD)

    • Studieform
      Nett
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Porsgrunn
    • Start
      2024 Høst
Studieplan
3D modellering og teknisk tegning med DAK (CAD)
Fagområde
Teknologifag
Studieprogram
3D modellering og teknisk tegning med DAK (CAD)
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
arne.gustav.furu@telemarkfylke.no
trond.loen@telemarkfylke.no
Bakgrunn

Den teknologiske utviklingen i samfunnet påvirker også industri- og næringsliv. Industri 4.0 og digitaliseringen av samfunnet er temaer man møter over alt. Endringene krever nye måter å jobbe på og ny kompetanse.

Utdanningen er en nettbasert deltidsutdanning på 30 studiepoeng over 1 år. Studentene vil kunne fungere som teknisk tegner også kalt DAK-operatør etter gjennomført utdanning. Utdanningen skal være praktisk rettet med søkelys på å anvende teknisk programvare for konstruksjon og samhandling på reelle problemstillinger og prosjekter.

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten ...

• har kunnskap om begreper og utrykk innen dataverktøy for planlegging, samhandling, fildeling, produksjon og dokumentasjon

• har kunnskap innen prosesser for planlegging og samhandling ved hjelp av DAK-verktøy

• har kunnskap innen oppbygging av 3D-modeller

• har kunnskap innen prosesser for produksjon, endring og vedlikehold av tekniske tegninger

• har innsikt i gjeldende regelverk (Norsk Standard/ISO) ved utforming av produkter og konstruksjoner

• har innsikt i kravene om nøyaktighet i ferdige tegninger og modeller, samt fullstendighet i medfølgende dokumenter for en produksjon

• har forståelse for sammenhengen mellom gjeldende standard og kravene til nøyaktig produksjon innen konstruksjonsbransjen

• har innsikt i betydningen av profesjonalitet innen fagfeltet og ser konsekvensene av mislighold av leveringsfrister og inngåtte avtaler

• har kunnskap om ulike roller, stillinger og funksjoner innen konstruksjon

• kan oppdatere sin faglige kunnskap relatert til krav til produksjon, produksjonsprogramvare og ferdigstilling av produkter

• har kunnskap om utviklingen av DAK-verktøy og konstruksjon og rollen dette har i samfunnet nå og i fremtiden. Forstår hvordan DAK-verktøy og konstruksjon kan bidra til verdiskaping i samfunnet.

Ferdigheter

Kandidaten kan ...

• utføre profesjonelt arbeid i 2D eller 3D etter spesifikasjoner fra en kunde

• anvende kunnskap om dokumentasjonshåndtering ved deling av ressurser og i ferdigstilling av et prosjekt 

• anvende verktøy for produksjon av parametriske modeller

• anvende verktøy for produksjon av 3D-modeller og 2D-tegninger, og benytte relevante teknikker for korrekt utskrift av riss, snitt og detaljer med faglige tabeller og attributter

• finne informasjon om konstruksjonsbransjens aktører, relevante regelverk og standardiserte prosedyrer og krav ved produksjon av teknisk innhold

• utføre arbeid innen feltet og planlegge et oppdrag fra ide til ferdig produkt som en del av en gruppe eller mot eksterne aktører i form av kunder eller leverandører innen bransjen

Generell kompetanse

Kandidaten kan ...

• forstå hvilke forventninger bransjen har og betydningen av å jobbe profesjonelt

• utvikle et ansvarsforhold for egen produksjon og levering av feilfri og komplett dokumentasjon etter bransjens standard

• kartlegge et omfattende prosjekt ved planlegging av eget arbeid etter problemstillingen, kartlegge utfordringer og finne løsninger for gjennomføring av produksjoner fra ide til ferdig produkt

• bygge tverrfaglige relasjoner med ingeniører, DAK-operatører og leverandører på tvers av teknisk kompetanse

• forstå ulike roller innen planlegging, produksjon og presentasjon av industriprodukter,

• utvikle faglige arbeidsmetoder innen konstruksjon, og bidra til organisasjonsutvikling i samarbeid med andre

Faginnhold og struktur

Studiet består av 3 emner. 1 grunnlagsemne, 1 fordypningsemne og 1 prosjekt. Emnene gjennomføres i løpet av 2 semestere.

Arbeidsbelastning:

Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier.  Det forventes at studenten gjennomfører selvstudium, forberedelser og annet eget arbeid i samsvar med utdanningens omfang. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 810 timer for hele utdanningen.

Oversikt over studiets omfang og struktur
3D modellering og teknisk tegning med DAK (CAD)
Opptakskrav

Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammene Elektro og datateknologi, Håndverk, design og produktutvikling og Teknologi- og industrifag, med bestått fag-/ svennebrev.

Godkjente fagbrev for utdanningen:

Elektro og datateknologi:

  • Flymotormekaniker
  • Flystrukturmekaniker
  • Flysystemmekaniker

Håndverk, design og produktutvikling:

  • Smed
  • Møbelsnekker
  • Urmaker

Teknologi og industrifag:

  • Anleggsmaskinmekaniker
  • Landbruksmaskinmekaniker
  • Truck- og liftmekaniker
  • Billakkerer
  • Bilskadereparatør
  • Chassispåbygger
  • Bore- og vedlikeholdsoperatør
  • Brønnoperatør
  • Børsemaker
  • Fagoperatør i kjemisk prosessindustri
  • Faglaborant
  • Bilmekaniker
  • El- og motorsykkelmekaniker
  • Hjulutrustningsreparatør
  • Motormekaniker
  • Reservedelsekspeditør
  • Matros
  • Motormann
  • Aluminiumskonstruktør
  • CNC-operatør · Dimensjonskontrollør
  • Finmekaniker
  • Gjenvinningsoperatør
  • Fagoperatør i grafisk produksjonsteknikk
  • Industrimekaniker
  • Industrimontør
  • Industrioppmåler
  • Industrirørlegger
  • Industrisnekker
  • Modellbygger
  • NDT-kontrollør
  • Fagoperatør i plastfag
  • Platearbeider
  • Fagoperatør i polymerkompositt
  • Fagoperatør i produksjonsteknikk
  • Sveiser
  • Verktøymaker
  • Fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner
Realkompetanse

Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag realkompetansevurdering opp mot ovennevnte programområder og fag-/svennebrev, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring og realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram. Søknad om realkompetansevurdering sendes til Fagskolen Vestfold og Telemark som foretar vurderingen og fatter vedtak i saken. Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev i de programområder og fag- /svennebrev som kvalifiserer for opptak, nevnt over. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.

Undervisning-, lærings, - og vurderingsformer

Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig og personlig utvikling. Gjennom pedagogisk ledelse skal studenten trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdanningsløpet, gjennom både individuelle og gruppe-refleksjonsnotater.  

Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentens egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av diskusjoner, dialoger og ulike arbeidskrav. Læringsaktivitetene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon, praktisk yrkesutøvelse og ledelse. Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsaktiviteter er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Undervisningen er nettbasert.. Det vil i hovedsak være en nettundervisningsøkt per uke, denne gjennomføres på ettermiddag/kveld. I tillegg til nettundervisning, vil det være to frivillige samlinger per semester. En samling er en dag der studenten kan møte fysisk til praktisk aktivitet i regi av skolen.

Undervisningsformer

Forelesning  

Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere studenten til å søke mer kunnskap. Forelesningene på nettbasert studium er delt mellom forelesninger på fysiske samlinger, forelesninger gjennomført på web via Zoom og forelesninger presentert gjennom video. 

Undervisningen på web kan bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av forelesningen i form av video, og forelesningen blir brukt til veiledning, diskusjon og problemløsning. 

Veiledning  

Veiledning kan skje både individuelt og i grupper. Individuell veiledning gjennomføres i all hovedsak via e-post og Canvas. I de tilfellene det er hensiktsmessig blir e-posten besvart med en video som forklarer det gitte problemet. Hvis det er behov for en mer interaktiv veiledning gjennomføres dette på Zoom med veileder og student. Graden av behov for individuell veiledning varierer fra emne til emne. Det er i utgangspunktet studentens ansvar å søke veiledning. Men hvis den respektive lærer ser at det er et udekt behov for veiledning vil studenten bli oppfordret til å søke veiledning. 

Gruppeveiledning gjennomføres i all hovedsak i forbindelse med prosjekt- og gruppearbeid. Denne veiledningen gjennomføres på Zoom. 

Gruppearbeid  

Gruppearbeid er et viktig verktøy både i studentenes læringsprosess og egenvurdering av tilegnet kunnskap i løpet av studiet. Studenter som jobber i grupper tilegner seg kunnskaper om organiseringen av arbeidet på egen arbeidsplass, om optimal planlegging, om fordeling av arbeid og kontroll av kvalitet, framdrift og effektivitet.  

Delt- og helledelse i prosjekt/gruppearbeid under studiet er viktige forutsetninger for at studentene kan praktisere sine ferdigheter og generell kompetanse i arbeidslivet. 

Felles- og individuelle beslutninger skal gjenspeile gruppas fokus på samarbeid og respekt for hver enkelt student.  

Refleksjon 

Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjonsnotat, både individuelt og i gruppe, er derfor ett av flere arbeidskrav i studiets emner. Studentenes refleksjon skal inneholde beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet og refleksjon rundt egen læringsprosess og læringsutbytte. 

Prosjektarbeid og casebasert læring  

I noen emner brukes prosjektarbeid som arbeids- og læringsform. Målet er at studentene skal bidra aktivt i problemløsningsarbeidet med å kartlegge eget behov for kunnskap og ferdigheter, for deretter å søke, innhente og anvende relevant informasjon til å løse problemet. Faglærer bidrar med undervisning, faglige diskusjoner og veiledning. 

Utgangspunkt for den prosjektbaserte læringen kan variere fra relativt enkle og oversiktlige situasjonsbeskrivelser knyttet til ett eller noen få temaer innenfor ett emne, til mer komplekse og sammensatte situasjonsbeskrivelser som krever at studentene setter seg inn flere temaer og emner. Tidsrammen vil følgelig også variere fra noen timer til flere uker.

Arbeidskrav 

Gjennom utdanningen skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren. Arbeidskravene knyttes til de sentrale temaene innfor hvert emne og forankres i relevante læringsutbyttebeskrivelse for emnet. Læringsutbyttebeskrivelsene er styrende for utformingen av arbeidskravene for å gi studenten mulighet til å utvikle og vise kompetanse i tråd med det forventede læringsutbyttet. Arbeidskrav kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner, prøver, praktiske oppgaver, tverrfaglige oppgaver, prosjektarbeid, møteledelse og refleksjonsnotat (listen er ikke uttømmende). Se emnebeskrivelser for detaljert oversikt over aktuelle arbeidskrav for det enkelte emne. 

Læringsformer
  • Arbeidskrav
  • Ferdighetstrening
  • Forelesning
  • Veiledning
Vurderingsformer

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet.

Emnekarakter

Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. 

Vurderingskriterier

Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet. I emnebeskrivelsen vil det fremgå hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for det enkelte arbeidskrav og sluttvurdering i emnet.  

Godkjent av
Marit Hagen Øygarden
Sist revidert
19.03.2024