FHH95K Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Denne planen for utdanningstilbudet Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er en av flere høyere yrkesfaglige utdanninger i helse, sosial og oppvekstfag.

Emne 1 er felles for alle utdanningene. Emne 1 omhandler etikk, samhandling og kommunikasjon og skal gi en grunnleggende forståelse for fagfeltet og yrkesutøvelsen.

Nasjonal plan for utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er utviklet med sikte på å gi helse- og sosialpersonell med videregående opplæring mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og i sosialsektoren.

Denne planen for høyere yrkesfaglig utdanning bygger på to tidligere planer; ” Videreutdanning i psykisk helsearbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring” (2002) og ”Videreutdanning/fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus”(2006).

Nordland fagskole har vært sentral i arbeidet med utviklingen av denne og tidligere nasjonale planer.

Det er ofte de mest sårbare og komplekse brukerne/pasientene som har størst behov for å bli møtt av en helhetlig helsetjeneste. Fellesnevneren for dem som har et særskilt behov for samhandling og koordinering, er at de har et behandlings - og omsorgsbehov ingen av tjenesteyterne kan løse alene. Det er derfor viktig at pasientene/ brukerne møtes av personell som samarbeider godt innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Økt kompetanse med et tverrfaglig fokus gir brukerne/ pasientene rett behandling på rett sted til rett tid. Planen legger vekt på å fremme et menneskesyn der brukeren/pasienten deltar aktivt for å bedre egen helse.

Miljøarbeiderens rolle og funksjon er relevant innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. Utdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid gir studentene kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme der samhandlingsreformens intensjoner legger sentrale føringer. Dette innebærer bl.a. å forstå viktigheten av å forebygge fremfor å reparere, få ulike ledd i helse- og omsorgstjenesten til å jobbe sammen og styrke brukermedvirkningen.

De læringsmetodene som benyttes, bygger på et helhetlig læringssyn som innebærer både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Gjennom et utstrakt samarbeid med arbeidslivet, tilstrebes en utdanning som er praksisnær.  Samarbeidet bidrar til innsikt i behovene i arbeidslivet og gir skolen mulighet til dialog med praksisfeltet, noe som gir rom for å holde seg oppdatert og tilpasse studietilbudet i tråd med praksisfeltets erfaringer og behov. Dette er viktig og avgjørende for å sikre god kvalitet i utdanningen.

Utdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/brukere, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren.

Innenfor denne utdanningsplanen for utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er samhandling og tverrfaglig samarbeid, helhet og sammenheng, brukerperspektivet og relasjonskompetanse spesielt vektlagt. Disse prinsippene fremheves gjennom innhold, læringsmetoder og organisering, og de danner en rød tråd gjennom hele utdanningen:

• Gi studentene økt forståelse for tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike sektorer og fagområder. Kunnskap om aktuelt lovverk er viktig i denne sammenhengen.
• Studentene vil gjennom øvelse, opplevelse og refleksjon knyttet til egen livs- og yrkeserfaring, få mulighet til faglig og personlig utvikling. Økt bevissthet om egne kunnskaper og ferdigheter skal bidra til å kunne erkjenne sine grenser, både faglig og personlig.
• Utvikle samlende kunnskap og innsikt om psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv og hvordan dette kan forebygges og behandles.
• Styrke studentenes handlingskompetanse i deres yrkeshverdag, for å kunne organisere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak sammen med brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere.
• Skal bidra til å fremme evne til etisk refleksjon og positive holdninger, samt evne til samhandling med brukerne ut fra deres behov, og derigjennom gi brukerne et kvalitativt bedre tjenestetilbud. Brukermedvirkning, selvbestemmelse og relasjonskompetanse vektlegges i utdanningen.
• Skal utvikle en dypere forståelse av at mennesket er i et samspill med sine omgivelser, påvirket av sin kulturbakgrunn og livssituasjon.
• Skape innsikt i og forståelse for mangfoldet blant oss.

• Gi dybdekompetanse innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid.
• Oppøve trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner samt deltakelse i kollegaveiledingsgrupper.

Mål, vektlagte prinsipper og fokusområder for utdanningen

Innenfor denne utdanningsplanen for utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er samhandling og tverrfaglig samarbeid, helhet og sammenheng, brukerperspektivet og relasjonskompetanse spesielt vektlagt. Disse prinsippene fremheves gjennom innhold, læringsmetoder og organisering, og de danner en rød tråd gjennom hele utdanningen:

• Gi studentene økt forståelse for tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike sektorer og fagområder. Kunnskap om aktuelt lovverk er viktig i denne sammenhengen.
• Studentene vil gjennom øvelse, opplevelse og refleksjon knyttet til egen livs- og yrkeserfaring, få mulighet til faglig og personlig utvikling. Økt bevissthet om egne kunnskaper og ferdigheter skal bidra til å kunne erkjenne sine grenser, både faglig og personlig.
• Utvikle samlende kunnskap og innsikt om psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv og hvordan dette kan forebygges og behandles.
• Styrke studentenes handlingskompetanse i deres yrkeshverdag, for å kunne organisere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak sammen med brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere.
• Skal bidra til å fremme evne til etisk refleksjon og positive holdninger, samt evne til samhandling med brukerne ut fra deres behov, og derigjennom gi brukerne et kvalitativt bedre tjenestetilbud. Brukermedvirkning, selvbestemmelse og relasjonskompetanse vektlegges i utdanningen.
• Skal utvikle en dypere forståelse av at mennesket er i et samspill med sine omgivelser, påvirket av sin kulturbakgrunn og livssituasjon.
• Skape innsikt i og forståelse for mangfoldet blant oss.

• Gi dybdekompetanse innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid.
• Oppøve trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner samt deltakelse i kollegaveiledingsgrupper.

Grunnlag for opptak til høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er fagbrev eller realkompetanse tilsvarende fagbrev innen områdene helse, sosial eller oppvekst: helsefagarbeider, ambulansefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, eller tilsvarende utdanning.

Søkere med bachelorutdanning innen relevante fagområder kvalifiserer også for opptak til studiet.

Realkompetanse er all kompetanse som du har skaffet deg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve i løpet av det påfølgende semesteret etter opptaksfristen kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve.

Krav om politiattest

Med grunnlag i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3 og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole § 3-2 er det krav om at studenten legger frem politiattest ved opptak eller i løpet av utdanningen. Politiattest forevises på første ukesamling og må være forevist før studenten kan starte på studiets emne 5 (praksis).

Utdanningen er nettbasert med samlinger, har en samlet normert studietid på ett år (60 studiepoeng) og er organisert som deltidsstudium over 2 år.

Som hovedregel er det en fysisk samling på studiestedet hvert semester, øvrig læringsaktivitet gjennomføres ved bruk av digitale plattformer.

Hvert emne inklusive praksis beskrives med et tredelt læringsutbytte: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Emne 1: (Emnekode 83HH14F) Etikk, samhandling og kommunikasjon

Emne 2: (Emnekode 83HH14G) Helsefremmende og forebyggende arbeid

Emne 3: (Emnekode 83HH14H) Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene

Emne 4: (Emnekode 83HH14I) Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering

Emne 5: (Emnekode 83HH14J) Praksis i psykisk helsearbeid og rusarbeid

Emne 6: (Emnekode 83HH14K) Fordypning i psykisk helsearbeid og rusarbeid

Undervisningsformer og læringsaktiviteter

• Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene skal medvirke i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
• Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene.
• Det forutsettes at arbeidsformene skal være nært til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori.
• Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ.
• Arbeidsformene skal tilrettelegges slik at studentene videreutvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt.
• Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen utdanning, egen videre faglige utvikling, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid.
• Det gis tilbud om individuell veiledning fra faglærer på alle arbeidskrav.

Nordland fagskole, helse, sosial og oppvekst, bruker læringsplatformen itslearning (http://www.itslearning.no/) og Zoom (https://zoom.us/) for samlinger på nett og kommunikasjon i sanntid.  Studentene gis i tillegg til opplæring i grunnleggende datakunnskap og opplæring i bruk av læringsplattformen itslearning og Zoom. Studentene har tilgjengelig brukerstøtte fra IKT-avdelingene ved de videregående skolene i Nordland.

Målene og de vektlagte prinsippene som er beskrevet tidligere danner grunnlag for valget av arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren og oppvekstsektoren som gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i arbeidslivet og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Studiet krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre. Fagskoleutdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne.

Problembasert læring (PBL): Som et viktig pedagogisk prinsipp ligger en problembasert læringsform som innebærer at en i innlæringen av kunnskap, tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Et fundament for læring er at den er mest effektiv når studenten er aktivt involvert og lærer i en kontekst der kunnskaper skal anvendes. PBL kjennetegnes ved bruk av oppgaver som utfordrer studenten til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere dem til å innhente den kunnskap de selv mangler. Først da oppleves læringen som meningsfull. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med lang yrkes- og livserfaring.

Ansvar for egen læring (AFL): Er et prinsipp som innebærer at studentene må oppsøke læringssituasjoner og –arenaer, samt søke veiledning og tilbakemelding fra skole og fagmiljø gjennom for eksempel intervju, samtaler med aktuelle fagpersoner og hospitering. Dette stiller krav til bevissthet i forhold til læreprosessen og egne læringsbehov og bidrar til et bedre grunnlag for egen læring

Studentgrupper:

En del av studiearbeidet i undervisning og oppgaver foregår i grupper. Gruppesammensetningen defineres for hver enkelt oppgave og skal bidra til tverrfaglig samarbeid og utvikling.

Veiledning:

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.

Teoretiske studier/litteratur/oppgaver:

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre i studentgrupper, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg.

Studentene skal i løpet av studiet ha tilegnet seg til sammen ca. 2000 sider faglitteratur, av dette ca. 400 sider selvvalgt litteratur.

I tillegg består selvstudiet av fordypningsoppgave, eksamensoppgaver og praksisstudier. Det er utarbeidet egne retningslinjer/vurderingskriterier for disse arbeidskravene.

Med tanke på tilrettelegging for fleksibel læring, får studentene opplæring i den elektroniske læringsplattformen itslearning og registreres som brukere av systemet. Dette gjelder også Zoom som gir anledning til fleksibel kommunikasjon på nett. Teoretisk fordypning og praksisstudier tilrettelegges også fleksibelt tilpasset den enkeltes livs - og arbeidssituasjon.

Andre arbeidsformer:

Forelesninger benyttes også i teoriemnene. Skolen har inngått samarbeid med ulike aktører og enkeltpersoner angående bruk av eksterne forelesere til undervisning og bedrifts-/institusjonsbesøk. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre en praksisnær og relevant kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer.

Utover de arbeidsformene som er beskrevet, kan det også benyttes læringsmetoder som simulering, ferdighetstrening, film, ulike gruppeøvelser og samhandlingsteknikker. Målet er å stimulere faglig utvikling og personlig engasjement som en del av læringsprosessen.

Gjennom praksis skal studentene få et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og skal ha et omfang på 300 timer. Det bør legges til rette for at praksis kan gjennomføres mest mulig sammenhengene fortrinnsvis etter at emne 2 er fullført.

Praksisplass og gjennomføring skal alltid godkjennes av skolen, og skolen er ansvarlig for at alle studentene får praksisplass i løpet av studiet. Det er mulig å velge mellom to ulike former for gjennomføring:

Praksisutplassering utenfor eget arbeidssted: Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser.
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Dette er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innenfor fagfeltet. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer pasienten/brukeren til gode. Det er viktig at det gjøres en formell avtale mellom studenten og arbeidsgiveren, slik at studenten får tilstrekkelig tid til sitt prosjektarbeid.

Alle studenter som er ute i praksis, enten det er på egen eller en annen arbeidsplass, skal ha veiledning. Målet med veiledningen er at studenten lærer å reflektere over egen faglig utvikling og derigjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere.

Utdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/brukere, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren.

Læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Disse beskriver:

Etter fullført utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid
 

• har studenten god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og relevante helse- og sosiallover. 
• har studenten kunnskap om- og innsikt i psykiske lidelser og
  ruslidelser i et samfunnsperspektiv
• har studenten grunnleggende kunnskap om forebyggende metoder og tiltak, og kan iverksette relevante tiltak ut i fra disse
• har studenten systemforståelse og kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene er organisert
• har studenten kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/eller ruslidelse
• har studenten kunnskap om kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging
• har studenten kunnskap om tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og
• har studenten oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer pasienters/brukeres, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter

Etter fullført utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid
 

• arbeider studenten helsefremmende og bidrar i samarbeid med    
  pasientene/brukerne, pårørende og fagpersoner til å forebygge problemutvikling, sykdom, og funksjonsnedsettelse
• benytter studenten sin kunnskap og samhandlingskompetanse og veileder pasienten/brukeren for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
• ivaretar studenten individuelle behov hos pasienten/brukeren og samarbeider med pårørende samt det sosiale og fysiske nærmiljø
• kartlegger studenten behov, planlegger, organiserer og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging av pasienter/brukere med psykisk lidelse og/eller ruslidelse
• bidrar studenten til å ta i bruk og vurdere relevante tiltak og metoder i arbeidet, holder seg faglig oppdatert innenfor eget arbeidsområde og deltar i faglig utvikling på arbeidsplassen
• kommuniserer studenten profesjonelt med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner og tar medansvar for tilbakemelding til fagansvarlig om hjelpebehov og virkning av tiltak    

Etter fullført utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid
 

• identifiserer studenten etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
• anvender studenten sin kunnskap i samarbeidet med pasient/bruker, pårørende fagpersoner, reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet
• deltar studenten i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienten/brukeren og fagfeltet.
• deltar studenten i kartlegging og behandling av pasienter/brukere med psykiske lidelser og/eller ruslidelser, vurderer og ivaretar deres behov for oppfølging, omsorg og behandling
• er studenten bevisst på egen og andres kompetanse, ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet.
• er studenten bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Oppgavene for emnevurdering/eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med oppgave for emnevurdering/eksamen. Det er en avsluttende oppgave/eksamen for hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Emne 5 (Praksis) vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det utstedes vitnemål når alle emner og øvrige arbeidskrav er bestått.

Eksamen organiseres innenfor rammene som fastsettes ved det enkelte studiested, og i tråd med Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole.

Studenten må ha fullført og bestått alle arbeidskrav i et emne før det blir gitt vurdering med emnekarakter i gjeldende emne. Studiet er bygd opp med fast progresjon i emnene, noe som innebærer at studenten ikke vil få en emnevurdering i et enkeltemne hvis ikke tidligere emner er vurdert med emnekarakter.

Ikke bestått emne/ønske om forbedring av emnekarakter:

Student som får F (ikke bestått), eller har ønsker å forbedre en emnekarakter kan søke om å få gjennomføre emnet på nytt. Studenten følger da emnet i aktuell utdanning når emnet gjennomføres neste gang. Semesteravgift må betales for aktuelt semester for gjennomføring.

Ikke bestått eksamen:

Student som får F (ikke bestått), eller blir syk på eksamen og leverer gyldig dokumentasjon innen fristen, har rett på ny eller utsatt eksamen «innen rimelig tid etter ordinær eksamen». Den enkelte utdanning setter opp ny dato for ny eller utsatt eksamen. Ved ny eller utsatt eksamen på bakgrunn av ikke bestått eller sykdom kan studenten ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave, og det vil bli gitt veiledning.

Ønske om forbedring av eksamenskarakter (gjentak av bestått eksamen):

En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter i et emne kan søke om å gå opp til ny eksamen ved neste eksamensperiode i samme emne.  Studenten skal da følge ny oppgavetekst og kan ikke ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave. En eksamensavgift må da betales av den enkelte student før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang forutsatt at eksamensforsøkene ikke overstiger tre forsøk. Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må det gjøres innen frist fastsatt av skolen. Det vil være den beste eksamenskarakteren som blir den gjeldende. 

Tilrettelegging

For studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov kan tilrettelegging bli gjort gjennom samarbeid mellom student og studiested, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 15.

Karakterskala

Karakterskalaen går fra A - F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele den høyere yrkesfaglige utdanningen. Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift kan påløpe ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

Karakterutskrift kan på forlangende utstedes til studenter som har avbrutt studiet og/eller bestått deler av den høyere yrkesfaglige utdanningen.