Norsk Pommelier Utdanning

Norsk Pommelier Utdanning er eit studium for kelnerar, vinkelnerar, salspersonell og produsentar som ynskjer inngåande kunnskap om sider og siderens rolle i måltidssamanheng.

Studentane vil læra kva sider er og sideren si historie og kultur nasjonalt og globalt.  Det vil vera fokus på sidertypar, siderstilar, siderkultur og ulike klassifiseringssystem for sider. 

Studentane vil få kunnskap om eplesortane, dyrkingsmetodane og terroir (jordsmonn, klima m.m.) sin verknad på sideren. Vidare vil utdanninga fokusera på korleis gjæringa og prosessmetodane er avgjerande for kvalitetseigenskapane til det ferdige produktet. 

Hovuddelen av studiet vil fokusera på sensorikk, korleis lukte og smake sider og beskrive dette korrekt med fokus på stilar, metodar og kvalitet. For pommelieren vil sider i kombinasjon med mat vera eit av kjerneområda, mot slutten av studiet vil ein difor retta fokus på kombinasjon av mat og sider. Sjølve måltidsopplevinga har ei sentral rolle der pommelieren må kunne reflektere rundt vertskap og formidling til gjester.

Utdanninga vil også ha i seg relevante tema som er viktig i yrkessamanheng slik som verdiskaping, herunder fagrelevant økonomistyring, marknad, samt lovverk relevant for yrkesutøvinga.

Overordna læringutsbytte gjeld for helskapen i utdanninga og syner dei kvalifikasjonane studenten skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

• har kunnskap om definisjonar og klassifisering av sider, både nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om siderens vokabular og korleis dette skal brukast beskrivande og bedømmande
• har inngåande sensorisk kunnskap
• har kunnskap om siderens prosess frå råvare til ferdig produkt
• har kunnskap om siderens historie og utvikling, samt kjennskap til sidernæringa
• har innsikt i definisjonar og klassifiseringssystem av vin, øl og brennevin
• har kunnskap om alkoholfrie alternativ til sider
• har innsikt i alkohollovgiving, importlovgiving og produksjonslovgiving
• har innsikt i relevant økonomistyring
• kan oppdatere sin yrkesfaglege kunnskap

Studenten:

• kan gjere greie for sensorisk kvalitet i ein sider
• kan gjere greie for klassifiseringar av sider og uttrykke seg profesjonelt og relevant om siderens eigenskapar knytt til dette
• Kan reflektere rundt produksjonsprosessar og sette desse i samanheng med kvaliteten på sluttprodukt
• kan nytta fagleg kunnskap i gjeste- og salsrelasjonar
• kan ved hjelp av sensorisk kunnskap, parre sider eller fruktdrikkar med mat
• kan planlegge innkjøp av sider og laga eit drikkekart  
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ei yrkesfagleg problemstilling

Studenten:

• kan dømma ein sider og grunngje dette fagleg
• forstår pommelieren si rolle i ei måltidsoppleving
• har forståing for og kan formidle siderens historikk, samfunnsbetydning og verdiskaping
• har forståing for korleis den norske siderens kvalitet og eigenart står i eit internasjonalt perspektiv
• kan reflektera rundt etiske dilemma knytt til alkoholproduksjon og -servering

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev eller generell studiekompetanse. 

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studiet er det følgjande formelle opptakskrav:

Fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak

• Restaurant og matfag (kokk, ernæringskokk, servitør)
• Sal, service og reiseliv (salgsmedarbeider, reiselivsmedarbeider)
• Naturbruk (agronom, gartner)

Generell studiekompetanse

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanninga er 30 studiepoeng som vert tilbydd som nettstudium med samlingar. Det vert 6 fysiske samlingar på 3 dagar fordelt på eitt skuleår (2 semester), dette utgjer ei studiebelastning på 50 %. Det vert i tillegg nettundervisning mellom samlingane kvar måndag etter oppsett plan som studenten får ved studiestart

Utdaninga er delt i 3 emne, som til saman skal gje ei heilskapleg utdanning som pommelier. Emne i studiet er: Pomologi og produksjon, Pommelieren 1 og Pommelieren 2.

Tabell 1 nedanfor syner emna med studiepoeng, samt mengde undervisning på fysiske samlingar og nettundervisning. Det må og påreknast ein del sjølvstudium mellom samlingane.

Tabell 2 syner gjennomføringsmodell, progresjonen på emna fordelt på semester.

Undervisingsformene i studiet skal vere relevante for fagfeltet og høva læringsutbytte for utdanninga. Det vert lagt stor vekt på å nytta varierte læringsaktivitetar og ei praktisk tilnærming i kvart emne. Det er viktig at studentane får både teoretisk og praktisk forståing av faget og bransjen.

I tillegg til fagleg utvikling skal studentane utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløysing. Skulen føreset at studentane syner initiativ, tek ansvar for eige studiearbeid og felles læringsmiljø og syner ei konstruktiv og kritisk haldning til studieopplegget. Studentane har praktisk erfaring innan eige fagområde frå tidlegare utdanning / praksis, og dette gjev høve til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane trekkast aktivt med og trenast opp til refleksjon kring eigen læringsprosess. Variasjon i val av læringsaktivitetar er naudsynt for at studentane skal oppnå heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Undervisning i skule og på nett
Det vert førelesningar og gjennomgang av teori gjennom nettundervisning og på fysiske samlingar på skulen. På dei fysiske samlingane vert det vektlagt praktiske gjeremål, smakingar, vurderingar og kvalitetsdømming av produkt i skulen sin sensoriske lab, samt synfaringar og bedriftsbesøk. Det må i tillegg påreknast å arbeide med stoffet mellom samlingane, både gjennom lærarstyrte aktivitetar og sjølvstudium. 

Læringsplattform

Microsoft Teams og It’s learning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå.  Vurderingsform kjem an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp.  Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktiviteter som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Kva type vurdering og kva obligatoriske læringsaktiviteter som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta. 

Kvart emne har ei eiga sluttvurdering, kva type sluttvurdering som vert nytta kjem fram av emneoversikta.

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. Karakteren A er beste karakter, og F inneber at emnet / eksamen ikkje er bestått.

Sjå Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland, 2022, §3 på www.lovdata.no for utfyllande informasjon om vurdering og eksamen.

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 30 studiepoeng gir vitnemål og tittel Pommelier.  

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar. 

Vitnemålet skal innehalda: 

• Emne som inngår i utdanninga. 
• Omfang av emne og oppnådd karakter. 
• Overordna læringsutbytte. 
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd. 
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng. 
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet. 

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.