Psykisk helsearbeid og rusarbeid
Psykisk helsearbeid og rusarbeid
- Studiefakta
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramPsykisk helsearbeid og rusarbeid
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedOslo, Bergen
- StudieplanansvarligGry Ulvedalen
- Startsemester2025 Høst
Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Høyere yrkesfaglig utdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Høyere yrkesfaglig utdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatene økt kompetanse for å kunne jobbe med personer med psykiske lidelser, rusmiddelproblematikk og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Utdanningen skal også ha fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i et folkehelseperspektiv. Helsefremmende og forebyggende innsats innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er videre viktig å se i et livslangt perspektiv.
Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringer og strategier fremhever at vi skal legge til rette for et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Helsetjenesten forutsetter at tjenestemottakerne har innflytelse både over egen utredning og behandling og over utviklingen av tjenestene.
Et stort antall barn og unge vil på ett eller flere tidspunkter i oppveksten oppleve å ha psykiske plager og lidelser. God psykisk helse er en viktig ressurs i oppvekst, utdanning og inn i livet som ung voksen. Barnehager og skoler har en viktig forebyggende rolle ved at de skal bidra til at barn og unge opplever trivsel, mestring og inkludering. Omfanget av psykiske lidelser og tilknyttet sykdomsbyrde gjør helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn og unges psykiske helse til et viktig satsingsområde.
Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har mulighet til bedring av både symptomer og livskvalitet dersom man koordinerer utredningen og behandlingen av begge lidelsene.
Samhandlingsreformen (2012) medførte at arbeidsoppgaver ble flyttet mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og økte dermed behovet for kompetanseheving i kommunene. Nasjonale kompetansestrategier fremholder at tilbud om videreutdanning av personell gjennom fagskoleordningen er spesielt viktig for å øke kompetansen, redusere avgangen fra sektoren og bidra til rekrutteringen til helse- og oppvekstfag i videregående skole. Det er et uttalt mål å bidra til flere tilsatte med videreutdanning innen psykisk helse- og rusfeltet for å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet.
Verdigrunnlag og bærekraft
Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet. En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at tjenestemottakerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.
Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Den har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til helse, omsorg og oppveksttjenestene. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor feltet psykisk helse og rus.
Fagskoleutdanning i Psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse som tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med tjenestemottaker, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren. Regjeringen har som mål at kommunene skal tilby helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak, behandling, akuttberedskap, rehabilitering og habilitering. Videre er oppfølging av pårørende en sentral del av studiet.
Fagskoleutdanningen i Psykisk helsearbeid og rusarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen rusomsorg og psykisk helse i:
- den kommunale helse- og omsorgstjenesten
- spesialisthelsetjeneste
- bo- og omsorgssentre
- rehabiliteringssentre og aktivitetssentre
- ungdomsklubber, barnehager, skoler og skolefritidsordninger
- oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak
Denne listen er ikke uttømmende.
Begrepsavklaring
- Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende lokalmiljø.
- Psykisk lidelse, begrepet benyttes om en rekke ulike tilstander hvor tanker, følelser, atferd og/eller sosialt funksjonsnivå er forstyrret. De klassifiseres i henhold til internasjonale, diagnostiske kriterier som revideres regelmessig i henhold til oppdatert vitenskapelig evidens. Diagnostisering av psykiske lidelser gjøres av leger og psykologer og/eller ved hjelp av strukturerte kliniske intervjuer.
- Ruslidelse, begrepet brukes som samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk.
- Målrettet miljøarbeid er en arbeidsmodell som består av ulike metoder, faglige intervensjoner og profesjonelle holdninger - styrt i målrettede prosesser.
- Tjenestemottaker brukes i denne planen om personer som ber om eller mottar tjenester fra ulike tjenester (tjenestetilbydere). Dette gjelder tjenester innen helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren.
- Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, og er en form for undervisning om den aktuelle lidelsen.
Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid.
Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring innen helsefag med:
- fagbrev i helsearbeiderfaget
- fagbrev i omsorgsarbeiderfaget
- fagbrev i aktivitørfaget
- fagbrev i ambulansearbeiderfaget
- fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
- fagbrev i ortopediteknikkfaget
- fagbrev i portørfaget
- vitnemål som apotektekniker
- vitnemål i hudpleiefaget
- vitnemål i fotterapifaget
- vitnemål i helsesekretærfaget
- vitnemål i tannhelsesekretærfaget
- vitnemål som hjelpepleier (1963-2006)
- vitnemål som aktivitør (1974-1995)
Betinget opptak ved sen fagprøve
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen første semester etter opptak.
Opptak på grunnlag av realkompetanse
Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 15 i lov av 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning.
Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan gis opptak på grunnlag av formell
kompetanse dersom opplæringen er godkjent som sidestilt med norsk vitnemål og fagbrev.
Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Poeng | Emnebeskrivelse | Selvstudium | Veiledning | Undervisning (lærerstyrt) | Studieinnsats |
---|---|---|---|---|---|
10 | 00PHRA Etikk, samhandling og kommunikasjon | 125 | 5 | 125 | 255 |
10 | 00PHRB Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid | 125 | 5 | 125 | 255 |
10 | 00PHRC Psykiske lidelser og ruslidelser, behandlingstiltak og oppfølging | 125 | 5 | 125 | 255 |
10 | 00PHRD Målrettet miljøarbeid | 125 | 5 | 125 | 255 |
10 | 00PHRE Praksis i psykisk helsearbeid og rusarbeid | 125 | 5 | 125 | 255 |
10 | 00PHRF Fordypning i psykisk helsearbeid og rusarbeid | 125 | 5 | 125 | 255 |
60 | Sum | 750 | 30 | 750 | 1530 |
De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene, også kalt O-LUB skal gi uttrykk for hva en kandidat som har gjennomført en høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1.
Kunnskaper |
Ferdigheter |
Generell kompetanse |
Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/ eller yrker. |
Evne til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikasjonsferdigheter. |
Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.
|
Overordnede læringsutbytter for psykisk helsearbeid og rusarbeid
Studenten:
- har kunnskap om psykiske lidelser, psykisk helsearbeid og rusarbeid og hvilke begreper, prosesser og verktøy som er sentrale innenfor dette fagområdet
- har kunnskap om forebyggende tiltak og behandlingstiltak som vektlegges ved behandling av psykiske lidelser og ruslidelser
- har kunnskap om kommunikasjon, veiledning, samhandling og relasjonsbygging i møte med mennesker med psykiske lidelser og rusutfordringer og deres pårørende
- har kunnskap om psykoedukasjon og betydningen av informasjon og opplæring av tjenestemottaker og pårørende som en del av behandling
- har kunnskap om mangfold, migrasjonshelse, ulike kulturer og urfolk i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere
- har innsikt i sentrale lover, forskrifter og veiledere som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid
- har bransjekunnskap og kjennskap til hvordan tjenester er organisert innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse- og omsorgs- og oppvekstsektoren
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid
- forstår betydningen av arbeid med psykiske helse og rus i et folkehelse- og samfunnsperspektiv
Studenten:
- kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid
- kan anvende relevante faglige verktøy og teknikker for å fremme psykisk helse, forebygge rusproblematikk og bidra til mestring hos ulike aldersgrupper
- kan anvende faglig kunnskap for å fremme psykisk helse og forebygge rusproblematikk i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende og kolleger i fagmiljøet
- kan anvende teknikker innen psykoedukative tiltak som samtaler, undervisning, kommunikasjon, veiledning, samhandling- og relasjonskompetanse i samhandling med tjenestemottaker og pårørende innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid
- kan finne informasjon og fagstoff innen psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge symptomer og identifisere ressurser og behov hos tjenestemottakere innenfor behandling og rehabilitering, i samarbeid med kolleger, for å identifisere faglige problemstillinger, iverksette tiltak og bidra til mestring i ulike aldersgrupper
Studenten:
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen psykisk helsearbeid og rusarbeid
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som kommer til uttrykk gjennom refleksjoner over egen yrkesutøvelse og i samhandling med tjenestemottaker og samarbeidspartnere
- kan utføre arbeid innen psykisk helsearbeid og rusarbeid, både selvstendig og i fagteam og tverrfaglige team med fokus på et helthetlig menneskesyn
- kan bygge relasjoner og kommunisere med tjenestemottaker, pårørende og kolleger i ulike fagmiljøer innen psykisk helsearbeid og rusarbeid
- kan utvikle arbeidsmetoder og rutiner basert på tjenestemottakers behov og ressurser for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass
Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Studiet baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet.
Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.
Eksempler på arbeids- og undervisningsformer:
- Ressursforelesning
- Seminarer
- Ferdighetstrening/simulering
- Audiovisuell undervisning
- Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Flipped classroom
- Praksisstudier
- Oppgaver, selvstudier, egeninnsats
Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning og at de har kunnskaper og erfaring med samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. Studentene skal ha obligatorisk gruppeveiledning gjennomgående i hele studieprogrammet. Omfang av gruppeveiledning er 15 timer per studieår. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff fra de ulike emnene. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.
Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme.
Refleksjon er en vesentlig del av studentenes læreprosess. Utdanningen innebærer at studenten gjennomgår en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Studenten oppfordres til å reflektere over egen læringsprosess, holdninger, verdier og relasjoner gjennom hele utdanningen. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjon kan også være et verktøy for verdiarbeid og for å kunne stå i krevende situasjoner og dilemmaer, med bevissthet om ulike strategier og tilnærminger. Refleksjonsnotater, både individuelt og i grupper, inngår derfor som ett av flere arbeidskrav i emner i studiet.
Studiet inkluderer 8 uker (30 timer per uke x 8 uker = 240 timer) med praksisstudier, innenfor relevante institusjoner/arenaer. Gjennom praksisperioden veiledes studentene i miljørettet arbeid av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere. Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber og studenten skal gjennomføre et utviklingsarbeid. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis. Praksis er en egen obligatorisk del av studiet og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytter. Praksis skal bidra til å styrke studentens bevissthet og motivasjon knyttet til egen utvikling.
Simuleringsøvelser og ferdighetstrening fra emnet/ene inngår som deler av praksisens 8 uker. Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden. I tillegg til klinisk arbeid inngår disse nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode. Obligatoriske aktiviteter og krav er beskrevet i emnebeskrivelsene.
Det fremkommer i de ulike emnebeskrivelsene hva som er obligatoriske aktiviteter og krav.
Fagskolen Diakonova praktiserer både formativ og summativ vurdering. Formativ vurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens summativ vurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får formativ vurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Summativ vurdering får de i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.
Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserteI emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.
Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen/fordypningsprosjekt i fordypningsemne. Eksamen/fordypningsprosjekt skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet. Gjennom forberedelse og planlegging skal studenten utarbeide og levere en prosjekt- og framdriftsplan med problemstilling, relevante overordnede læringsutbyttebeskrivelser og forslag til aktuell litteratur. Eksamensform omtales i emnebeskrivelsene. Vurderingskriterier gjøres kjent for studentene i starten av hvert emne. Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Karakterskala er A – F iht. § 5-2.Vurderingsuttrykk i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Diakonova.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de leste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
|
Bestått |
Bestått |
Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.
|
Ikke bestått |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Nærværsplikt og krav til deltagelse
Der det er krav om nærværsplikt må studenten ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse for å kunne ta eksamen.
Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem.
Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.
Fagskoleutdanningen gir til sammen 60 studiepoeng som tas på deltid over to studieår, fordelt på 4 semester. Studiemodellen viser når de ulike emnene gjennomføres. Det vil være avsluttende eksamen i hvert semester. Fagskoleutdanningen er organisert med undervisning på campus i dagssamlinger i tillegg til læringsaktiviteter og deltagelse i læringsgrupper på nett og selvstendig arbeid mellom samlingene. Praksis, simulering, gruppearbeid, veiledning og deler av undervisning vil være nærværspliktig.