Mentor i helse

  • Studiefakta

    • Fagområde
      Helsefag
    • Studiepoeng
      10
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Studieform
      Undervisning med digitalt oppmøte, Deltid
    • Studieprogram
      Mentor i helse
    • Startsemester
      2025 Høst

Mentor i helse

Generell informasjon

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

Mål og hovedmomenter

Utdanningsmodulen Mentor i helse er utviklet for å styrke kompetansen til helsepersonell som skal ivareta rollen som mentor for nytilsatte i helse- og omsorgstjenesten. Behovet for systematisk opplæring av mentorer er økende i takt med sektorenes utfordringer knyttet til rekruttering, kompetanseutvikling og det å beholde kvalifisert arbeidskraft. Mentorordninger anses som et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet, trivsel og faglig kontinuitet i helsetjenesten.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har gjennom prosjektet Jobbvinner utarbeidet en rapport som viser at mentorprogrammer for helsepersonell har positive effekter på rekruttering, faglig utvikling og medarbeidertilfredshet. Disse funnene gir et relevant kunnskapsgrunnlag for utviklingen av dette emnet, og understreker viktigheten av at mentorer bevisst utrustes med kompetanse på kommunikasjon, veiledningsteknikker, relasjonsbygging og etiske refleksjoner.

Utdanningen gir en innføring i mentoring som metode for faglig og personlig utvikling, med særlig vekt på hvordan erfarne medarbeidere kan bidra til å bygge lærende miljøer i helsetjenesten. Studentene vil få innsikt i mentorens rolle, ansvar og etiske forpliktelser, samt utvikle ferdigheter i kommunikasjon, relasjonsbygging, veiledning og håndtering av utfordrende situasjoner i mentorrelasjonen.

Emnet kombinerer teoretisk kunnskap med praksisnære læringsaktiviteter, refleksjon og ferdighetstrening. Læringsprosessene tar utgangspunkt i studentenes egen arbeidshverdag, slik at de umiddelbart kan anvende ny kunnskap i praksis. Undervisningen legger vekt på samarbeid, deling av erfaringer og profesjonell utvikling, og har som mål å forme trygge og reflekterte mentorer som fremmer kvalitet, mestring og kontinuitet i helse- og omsorgstjenestene.

Gjennom utdanningen utvikler studentene forståelse for hvordan mentoring kan brukes strategisk som et virkemiddel for kompetanseheving, rekruttering og bærekraftig bemanning i helsetjenesten. Modulen danner grunnlag for å videreutvikle lokale mentorordninger og bidra aktivt til et lærende og inkluderende arbeidsmiljø.

Verdigrunnlag og bærekraft

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.

Ansvars- og funksjonsområde

Fagskoleutdanningen Observasjon og vurdering ved akutt forverret helsetilstand gir deg oppdatert og spesialisert kompetanse, som er aktuell i kommunal- og spesialisthelsetjenesten ved helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus, sykehus, omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester. 

Opptakskrav

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere og annet personell i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor mentoring. 

Formelle opptakskrav

Fullført og bestått videregående opplæring med kvalifiserende fagbrev eller yrkeskompetanse fra helse- og oppvekstfag. Følgende fagbrev og yrkeskompetanser er godkjent for opptak: 

  • Aktivitør 

  • Ambulansearbeider 

  • Apotektekniker  

  • Fotterapeut 

  • Helsefagarbeider 

  • Helsesekretær 

  • Hudpleier 

  • Ortopeditekniker 

  • Portør 

  • Tannhelsesekretær 

  • Hjelpepleier (1963-2006)

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Andre bestemmelser

Skikkethetsvurdering

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Politiattest

Utdanningen krever ikke politiattest. 

Læringsutbytte

Læringsutbytte beskriver hva studenten skal vite, kunne og være i stand til å gjøre etter fullført utdanning. Det uttrykkes gjennom tre kategorier:

  • Kunnskap – forståelse av begreper, teorier og sammenhenger.
  • Ferdigheter – evne til å anvende kunnskapen i praktiske situasjoner.
  • Generell kompetanse – refleksjon, samarbeid, etisk bevissthet og evne til å bruke kunnskap og ferdigheter på en selvstendig og ansvarlig måte.

Læringsutbyttet danner grunnlag for utforming av innhold, arbeidsformer og vurdering i fagskoleutdanningen, og skal sikre at studenten oppnår relevant og praksisnær kompetanse til arbeidslivet.

Kunnskap

  • har kunnskap om mentors rolle, funksjoner og utfordringer knyttet til mentorutøvelsen 
  • ​har kunnskap om kommunikasjon, relasjoner og etikk relevant for mentorutøvelsen. 
  • har kunnskap om mentoring og veiledning som metoder for profesjonell utvikling i helsetjenesten. 
  • har innsikt i rammer og styringsdokumenter relevante for mentoring i helsetjenesten og mentorprogram som gjelder for eget tjenestested 
  • forstår betydningen av mentoring for rekruttering og beholde personell i kommunehelsetjenesten. 

Ferdigheter

  • kan planlegge og gjennomføre mentorsamtaler tilpasset mentees behov 
  • ​kan anvende ulike metoder for veiledning og mentoring i praksis 
  • kan anvende ulike samtaleverktøy og kommunikasjonsteknikker relevant for mentoring 
  • kan identifisere utfordringer hos mentee og iverksette støttende tiltak 

Generell kompetanse

  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av mentorrollen 
  • kan bygge relasjoner med nytilsatte, kollegaer og ledelse for å fremme et godt læringsmiljø 
  • ​kan bidra til utvikling av mentorordninger på egen arbeidsplass

Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen gir 10 studiepoeng og gjennomføres over 10 uker. Den består av ti digitale samlinger på 2 timer.

Tema

  • Mentoring som metode i helsetjenesten 
  • Mentorens rolle og ansvar 
  • Kommunikasjon og relasjonsbygging i et mentorperspektiv 
  • Praktiske verktøy og metoder for mentoring 
  • Etiske perspektiver i mentorrollen og veiledning 
  • Mentoring ved motstand og selvavgrensing  

Praksis

Det er ikke praksis i denne utdanningen, men det er en fordel at studenten er i relevant arbeid. 

Utdanningsform

Utdanningen består av en utdanningsmodul som gir 10 studiepoeng. Utdanningsmodulen går over ti uker og organiseres med nettsamlinger med varighet to timer på en fast ukedag.    

75% obligatorisk oppmøte på nettsamlingene 

Utdanningen er organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom), og praktisk ferdighetstrening med simulering. Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisnigen som tradisjonelt har foregått i klasserommet flyttes hjem til studenten. Studenten får tilgang til en læringssti via læringsplattformen Moodle. Læringsstien gir oversikt over hva som skal læres og når, og hvordan de skal lære. Studenntene skal gjennomføre læringsaktiviteter, og kan selv bestemme når disse skal gjøres innenform gitte rammer.  Som forberedelse til de digitale samlingene vil ulikt undervisningsmateriell være tilgangenlig for studenten på læringsplattformen. Den kan være presentasjoner, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle tenker, podcaster, quiz og interative oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På samlingen vil fagstoffet bearbeides videre med ferdighestrening, diskusjoner, oppgaver og veledning individuelt og i gruppe. 

Litteratur

MÅ fylles ut!

Vurdering, arbeidskrav og eksamen

Vurdering

Må fylles ut!

Eksamen

Må fylles ut!

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karaktersystem
Det fremkommer i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) §40 hva som skal være felles vurderingsuttrykk. I læringsutbyttebeskrivelsene for hvert av emnene er det opplyst hvilket vurderingsuttrykk som benyttes; A til F eller bestått/ikke bestått.
Karakterskalaen nedenfor gir en kvallitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå.
Karakteren F innebærer ikke bestått.
SymbolBeskrivelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
SymbolBeskrivelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
BeståttBeståttPrestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.
Ikke beståttIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Evaluering

For å vurdere utdanningskvalitet gjennomføres det evaluering både midtveis og til slutt i utdanningsløpet. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform og er beskrevet i Fagskolen Diakonova sitt  kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling