Aktiv omsorg for personer med demens

Aktiv omsorg for personer med demens

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Aktiv omsorg for personer med demens
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Helgeland, Hurdal, Oslo, Tinn, Bergen
    • Studieplanansvarlig
      Gry Ulvedalen
    • Startsemester
      2024 Høst
Generell informasjon
Presentasjon av studiet

Den demografiske utviklingen i Norge viser at andelen eldre er i sterk vekst. Dette er en utvikling som vil vedvare i årene framover. En viktig årsak til økende andel eldre i befolkningen er at vi lever stadig lenger. Med økende alder vil det være flere mennesker som lever med helseutfordringer og akutte, kroniske og langvarige sykdommer. Dette medfører behov for omsorg, støtte og tilrettelegging for gjenopptrening, deltagelse og et aktivt hverdagsliv og for å fremme og bevare helse og livskvalitet. Mange eldre rammes også av demenssykdom. Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse lever det over 100.000 personer med demens i Norge. Dagens helse- og omsorgstilbud er i for liten grad tilpasset denne gruppen (Demensplan 2020). Det er derfor behov for flere og godt skolerte helsearbeidere som kan imøtekomme behovene til eldre personer med forskjellige helseutfordringer, og som kan motivere dem og tilrettelegge for aktivitet for at de kan opprettholde sine funksjoner og være delaktige i hverdagslivet så lenge som mulig. 

Ifølge stortingsmelding nr. 15 (2017–2018) Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre, skal helse- og omsorgstjenestene bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitte og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.

Fagskoleutdanningen i aktiv omsorg for personer med demens er kunnskapsbasert, verdibasert og praksisnær og svarer på tiltak og anbefalinger fra stortingsmelding nr. 15 Leve hele livet. Utdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk forståelse, som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med brukere/pasienter, pårørende og andre tjenesteytere. Fagskoleutdanningen vil tilrettelegge for at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som setter dem i stand til å arbeide i en helsetjeneste som er i stadig utvikling, både faglig og teknologisk, og en helsetjeneste som stiller omfattende krav til samarbeid på tvers av yrkesroller og tjenestenivå.

Etter endt utdanning skal fagskolekandidatene kunne bidra til, og legge til rette for at eldre personer, uavhengig av sykdom og/eller lidelse skal kunne opprettholde et meningsfullt hverdagsliv ut fra sine forutsetninger og ønsker. Målet er at eldre skal kunne leve og være delaktige i aktiviteter i et nærmiljø som er stimulerende, harmonisk og viktig for dem. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innenfor helse-, oppvekst- og sosialsektoren.

Fagskolen Diakonova har en diakonal profil som vektlegger prioritering av tjenester til eldre personer med helseutfordringer og at kvaliteten på tjenestene er gode. Det innebærer også å rekruttere studenter på et bredt grunnlag til en utdanning som vektlegger etikk, verdier, relasjoner og enkeltindividets ønsker og behov. Utdanningen handler om eldre personer med helseutfordringer fokuserer på personer som har funksjonsendringer og begrensede ressurser pga utviklet demenssykdom. En viktig tilnærming er at aktiv omsorg skal bidra til at eldre personer med helseutfordringer skal kunne leve et godt hverdagsliv utfra sine forutsetninger og ønsker. 

Bruken av begrepet «aktiv omsorg» viser for det første til forståelsen av mennesket som naturlig aktivt ut fra individuelle forutsetninger, og til betydningen av aktivitet og deltagelse i meningsfylte sammenhenger og sosiale fellesskap for helse og livskvalitet, også i eldre år. Videre viser begrepet til tilnærminger, tiltak og metoder som brukes for å tilrettelegge og skape forutsetninger for å kunne leve aktive hverdagsliv. Dette er kunnskap som helsearbeidere må kunne anvende og tilpasse i omsorg for eldre personer med helseutfordringer.     

Studiet «Aktiv omsorg for personer med demens» tar utgangspunkt i en forståelse av at omsorg for personer med demens skal vektlegge og tilrettelegge for at personer med demens skal kunne leve et trygt og kvalitativt godt liv sammen med andre mennesker og ut fra sine forutsetninger og ønsker. Delaktighet i egen omsorg skal bidra til at hver enkelt person med demens møtes på en måte som ivaretar hans/hennes integritet. Det innebærer at personer stimuleres til aktivitet og deltagelse samtidig som personens egne behov anerkjennes.

Generelle krav og informasjon
Målgruppe og opptakskrav

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor Aktiv omsorg for personer med demens. 

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring med:

  • fagbrev i aktivitørfaget
  • vitnemål aktivitør (1974-1995)
  • fagbrev i ambulansearbeiderfaget
  • fagbrev i helsearbeiderfaget
  • fagbrev i omsorgsarbeiderfaget 
  • vitnemål apotekteknikk
  • vitnemål fotterapi
  • vitnemål hudpleie
  • vitnemål helsesekretær
  • vitnemål hjelpepleier (1963-2006)
  • vitnemål idrettsfag
  • vitnemål ortopediteknikk
  • vitnemål tannhelsesekretær

Betinget opptak ved sen fagprøve
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen første semester etter opptak.

Opptak på grunnlag av realkompetanse
Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 15 i lov av 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). 

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan gis opptak på grunnlag av formell 
kompetanse dersom opplæringen er godkjent som sidestilt med norsk vitnemål og fagbrev.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
a)    Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b)    Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)    Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)    Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Politiattest

Det er krav til politiattest for denne utdanningen.

Overordnet læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene skal gi en samlet fremstilling av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (inkludert informasjonskompetanse) kandidaten skal ha etter endt studium. Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på nivå etter videregående utdanningsprogram med yrkesfaglig retning og inngår i høyere yrkesfaglig utdanning på nivå ISCED 4/NKR 5.1. i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten 

  • har kunnskap om eldre personers helse, sykdom og aldringsprosesser, om betydningen av aktive hverdagsliv, deltagelse og sosiale fellesskap, og om andre forhold som påvirker og fremmer deres helse og livskvalitet
  • har kunnskap om eldre personers forutsetninger for å dekke grunnleggende behov
  • har kunnskap om forskjellige former for demenssykdom og hvilke funksjoner de påvirker
  • har kunnskap om omsorgsteknologi, terapeutiske miljø og andre tiltak som bidrar til å stimulere til aktivitet og økt livskvalitet hos personer med demens
  • har kunnskap om tiltak som bidrar til å forebygge og til å trygge personer med utfordrende atferd
  • har kunnskap om relasjonell og etisk omsorg og betydning av verdier, håp, mening og mestring i omsorg
  • har kunnskaper om gjeldende kartleggingsverktøy som omfatter psykisk, fysisk, kognitiv og sosial helse, funksjon og deltakelse i samfunnet hos eldre personer
  • har innsikt i relevante helsepolitiske føringer, lovverk, regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet som regulerer omsorg for eldre personer
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor omsorg til eldre personer og har innsikt i egne utviklingsmuligheter i feltet
  • forstår egen yrkesrolle og hvilken betydning den har for eldre personer og i arbeidsfellesskapet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap om helse, sykdom og forbedringsprosesser i omsorg for eldre personer
  • kan anvende og utvikle tiltak som bidrar til å stimulere til aktivitet og økt livskvalitet hos eldre personer med demens
  • kan anvende og utvikle tiltak som bidrar til å trygge personer med utfordrende atferd
  • kan anvende og tilpasse omsorgsteknologi og miljø til enkeltpersoners behov
  • kan observere, kartlegge og rapportere endring i tilstand og grunnleggende behov hos eldre personer
  • kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon og fagstoff som er relevant for arbeidet med omsorg/rehabilitering for eldre personer
  • kan identifisere ressurser og iverksette gjøremål som fremmer eldre personers livskvalitet, aktivitet og deltakelse i meningsfylte sammenhenger
  • kan utøve relasjonell og etisk god omsorg til eldre personer, og identifisere og reflektere over etiske dilemmaer og problemstillinger i behandling, tiltak og aktiv omsorg til eldre  
  • kan samarbeide og bygge relasjoner med brukere og pårørende, med relevante yrkesgrupper og med yrkesgrupper på tvers av fagfelt
  • kan utvikle tiltak og/eller tjenester med relevans for yrkesutøvelsen gjennom kunnskap/erfaringsutveksling og etisk refleksjon
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for yrkets faglige og etiske prinsipper som taushetsplikt, pasientens rett til selvbestemmelse/medbestemmelse, samvalg, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet
  • har forståelse for at god ernæring, trygghet, tilpasset miljø og aktivitet, deltagelse/ delaktighet og fellesskap med andre er avgjørende for livskvaliteten til personer med demens
  • har utviklet en relasjonell etisk væremåte som kommer til uttrykk gjennom refleksjon, kommunikasjon og samhandling med eldre personer med helseutfordringer, pårørende og andre samarbeidspartnere
  • har kultur- og livssynskompetanse og kan tilrettelegge for tros- og livssynsutøvelse
Arbeids- og undervisningsformer

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Studiet baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet. 

Studentaktive læringsmetoder

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.

Gruppearbeid og veiledning

Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning og at de har kunnskaper og erfaring med samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. 
Studentene skal ha obligatorisk gruppeveiledning gjennomgående i hele studieprogrammet. Omfang av gruppeveiledning er 15 timer per studieår. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis.  Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff fra de ulike emnene. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen. 

Fleksibel læring - IKT-støttet undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både på fagskolen og hjemme.

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid

I Norge forventes det at alt helsepersonell, inkludert helsefagarbeidere, kan skrive og uttrykke seg godt på norsk, at de har kjennskap til aktuelt lovverk og arbeider i henhold til det, samt at de har kunnskap om helsepolitiske føringer og kan dokumentere aktiviteter i tråd med det. I tillegg til dokumentasjon av egne gjøremål i praksis skal studentene utforme/besvare og levere arbeidskrav, faglig refleksjonsnotat eller studieoppgave i hvert emne. Det forventes at skriftlig arbeid gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving.    

Læring og dannelse gjennom refleksjon

Refleksjon er en vesentlig del av studentenes læreprosess. Utdanningen innebærer at studenten gjennomgår en læringsprosess både faglig og personlig. Studenten oppfordres til å reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdanningen.

Gjennom refleksjon bevisstgjøres de blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjonsnotat, både individuelt og i gruppe, er derfor ett av flere arbeidskrav i av studiets emner.

Praksisstudier

Studiet inkluderer 8 uker (30 timer per uke x 8 uker = 240 timer) med praksisstudier. Gjennom praksisperioden veiledes studentene i pasientrettet arbeid av medarbeider med minimum fagskoleutdanning/videreutdanning for helsefagarbeidere.

Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis skal da fortrinnsvis gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber.  Rammer som regulerer praksis på eget arbeidssted er beskrevet i Plan for praksis.

Simuleringsøvelser fra ulike emner inngår som deler av praksisens 8 uker. Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i alle foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden. I tillegg til klinisk arbeid inngår disse nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode.

Vurdering, arbeidskrav og eksamen
Obligatoriske aktiviteter og krav

Det fremkommer i emnebeskrivelsene til de ulike emnene hva som er obligatoriske aktiviteter og krav.

Formativ og summativ vurdering

Fagskolen Diakonova praktiserer både formativ og summativ vurdering. Formativ vurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens summativ vurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får formativ vurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Summativ vurdering får de i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.

Fordypningsprosjekt og eksamen

Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte.I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%. 

Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for hvert emne.

Følgende eksamensformer benyttes:
Gruppeoppgave med muntlig fremlegg
Skriftlig gruppeoppgave med muntlig fremlegg
Skriftlig individuell oppgave
Fordypningsprosjekt i forbindelse med praksis

Vitnemål

I henhold til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova § 29 (1) skal studenter som har fullført en utdanning ved fagskolen få utstedt vitnemål. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner kan be om karakterutskrift.

Vurderingsuttrykk

Det fremkommer i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) § 40 hva som skal være felles vurderingsuttrykk. I læringsutbyttebeskrivelsene for hvert av emnene er det opplyst hvilket vurderingsuttrykk som benyttes; A til F eller bestått/ikke bestått.
Karakterskalaen nedenfor gir en kvallitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå.
Karakteren F innebærer ikke bestått.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

   

 

Studiets struktur og oppbygning

Fagskoleutdanningen gir til sammen 60 studiepoeng som tas på deltid over to studieår, fordelt på 4 semester med 15 studiepoeng hver. Det vil være avsluttende eksamen i hvert semester. Fagskoleutdanningen er organisert med undervisning på campus i ukesamlinger i tillegg til læringsaktiviteter og deltagelse i læringsgrupper på nett og selvstendig arbeid mellom samlingene. Praksis, simulering, gruppearbeid, veiledning og deler av undervisning vil være nærværspliktig

Litteraturliste og utstyrskrav

Litteraturliste 
Revidert 30. juli 2024

Vi forbeholder oss retten til endringer i litteratur og vi anbefaler nye studenter å bare kjøpe lærebøker for Emne 1 i første omgang.

Emne 00AODA Helse og aldring i et aldersvennlig samfunn

Emne 1

Brønstad, Agnes, og Øygarden, M.H (2023) Studieteknikk, en håndbok for høyere yrkesfaglige studenter. Fagbokforlaget ISBN: 9788245045826 

Disch, P.G., Lorentzen, G. og Midtsundstad, A. (2017). Aktiv omsorg. Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel. Fagbokforlaget ISBN: 9788245018790

Holthe T. (2017) Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler, Forlaget Aldring og helse

ISBN:9788280613219

Husebø, Betina S. Flo, Elisabeth (2019) Eldreboken- diagnoser og behandling. Fagbokforlaget. ISBN 9788245021783

Emne 00AODB Verdier og relasjoner i møte med eldre personer med helseutfordringer

Emne 2

Befring, Anne Kjersti (2017) Helse og omsorgsrett, Cappelen Damm Akademisk ISBN: 9788202425012 

Eide, H. og Eide, T. (2021). Kommunikasjon i relasjoner – personorientering, samhandling, etikk, Gyldendal akademisk ISBN: 9788205528826

Emne 00AODC Teoretiske perspektiver på aktiv omsorg for personer med demens

Emne 3

Helsedirektoratet Kosthåndsboken

Holm, M.S (2014). En verdig alderdom. Omsorg ved livets slutt, Fagbokforlaget ISBN:9788245016499 

Husebø, Betina S. Flo, Elisabeth (2019) Eldreboken- diagnoser og behandling. Fagbokforlaget. ISBN 9788245021783

Rokstad, A.M. (2020) Personer med demens. Møte og samhandling, Cappelen Damm Akademisk ISBN: 9788202591076

Røen, I og Storlien M.S (2015) Strukturert miljøbehandling i demensomsorgen, Forlaget Aldring og helse ISBN: 9788280617606

Emne 00AODD Aktiv omsorg i praksis for personer med Demens

Emne 4- Praksis med fordypningsoppgave i tema

Her benytter en tidligere litteratur og velger egen litteratur tilpasset fordypningstema

Helsedirektoratet Kosthåndsboken

Holm, M.S (2014). En verdig alderdom. Omsorg ved livets slutt, Fagbokforlaget ISBN:9788245016499 

Husebø, Betina S. Flo, Elisabeth (2019) Eldreboken- diagnoser og behandling. Fagbokforlaget. ISBN 9788245021783

Rokstad, A.M. (2020) Personer med demens. Møte og samhandling, Cappelen Damm Akademisk ISBN: 9788202591076

Røen, I og Storlien M.S (2015) Strukturert miljøbehandling i demensomsorgen, Forlaget Aldring og helse ISBN: 9788280617606

Tilleggslitteratur

Dalland, O (2024) Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Akademiske ISBN: 9788205604575 Ny utgave fra 1. juli 2024

Engedal, K., Tveito, M. (2019) Alderspsykiatri, Forlaget Aldring og helse Akademisk ISBN: 9788280613851 

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. og A.H. Ranhoff (2020) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten, Gyldendal Akademisk ISBN:9788205531116

Sortland, Kjersti (2022) Ernæring – mer enn mat og drikke, Fagbokforlaget
ISBN: 9788245036077

 Aktuelle nettressurser i studiet

  1. Demensplan 2025. demensplan-2025.pdf (regjeringen.no) Et mer demensvennlig samfunn, Helsedirektoratet
  2. Kosthåndboken - Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hentet fra; https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/.pdf
  3. Kompetansebroen. Hentet fra; https://www.kompetansebroen.no/
  4. Helsepersonelloven. (1999). Hentet fra; https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64 
  5. Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011), Hentet fra; https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30 
  6. Helsedirektoratet; Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023. Hentet fra; https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten/pdf.
  7. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder. Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Hentet fra; https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator 
  8. Helse- og omsorgsdepartementet; Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 Hentet fra Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 (regjeringen.no)
  9. I trygge hender 24/7. Pasientsikkerhetsprogrammet. Hentet fra; https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/
  10. Helsedirektoratet. (2021). Forebygging og behandling av underernæring. Hentet fra; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-og-behandling-av-underernaering 
  11. Helsedirektoratet. (2020). Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Nasjonal faglig råd. Hentet fra; Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand - Helsedirektoratet
  12. Helsedirektoratet. Nasjonal faglige råd. Psykiske lidelser hos eldre. Hentet fra; https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/psykiske-lidelser-hos-eldre
  13. Aldersvennlige lokalsamfunn - KS
  14. Helse- og omsorgsdepartementet (2018) Meld. St. 15(2017-2018) Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre Helse- og omsorgsdepartementet (2015) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/
  15. Nasjonalt senter for aldring og helse – For en bedre aldring
  16. Nasjonale faglige råd for lindring i livets sluttfase. Hentet fra; Lindrende behandling i livets sluttfase - Helsedirektoratet
  17. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. Hentet fra; https://voldsveileder.nkvts.no/
  18. NOU 2017: 16. (2016). På liv og død— Palpasjon til alvorlig syke og døende. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-16/id2582548/
  19. Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Hentet fra; https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63  
  20. Pårørendeveileder. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. (2019) Hentet fra; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder 
  21. Sentrale lover og forskrifter www.lovdata.no   
  22. Psykisk helsevernloven. (1999). Hentet fra; https://lovdata.no/lov/1999-07-02-62
  23. Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeiderforbundet (delta.no)