Palliasjon

Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Høyere yrkesfaglig utdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Høyere yrkesfaglig utdanning i palliasjon har som mål å utdanne yrkesutøvere som kan ta initiativ til å utføre palliasjon til alvorlig og uhelbredelig syke pasienter i alle aldre. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. Målet med palliasjon er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Pasienter i palliativ fase har ofte komplekse symptombilder som endrer seg hyppig og raskt, og de kan oppleve akutte tilstander og komplikasjoner som en del av forløpet. Dette kan medføre tap av fysisk funksjon, sviktende organfunksjon, polyfarmasi og et økende behov for pleie og omsorg. Studentene skal etter fullført utdanning kunne identifisere og ivareta palliasjon til pasienter uavhengig av alder, i og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.

Verdigrunnlag og bærekraft
Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet. En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Fagskoleutdanning innen palliasjon gjør deg kvalifisert for arbeid innen pleie av alvorlig syke og døende. De fleste jobbene finner du i kommunehelsetjenesten på palliativ enhet i sykehjem, sykehjemsavdelinger eller åpen omsorg. Du kan også jobbe innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehusavdelinger, i poliklinikker eller på onkologiske avdelinger.

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag med

• fagbrev i ambulansearbeiderfaget, helsearbeiderfaget, eller omsorgsarbeiderfaget
• vitnemål fra hjelpepleier (1963-2006)

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Studiet krever gyldig politiattest.

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene, også kalt O-LUB skal gi uttrykk for hva en kandidat som har gjennomført en høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1.

Studenten:

• har kunnskap om palliasjon, verdigrunnlag og personsentrert tilnærming overfor pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid
• har kunnskap om palliativ omsorg og behandling ved alvorlig og uhelbredelig sykdom
• har kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling med pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, og deres pårørende
• har kunnskap om det palliative tjenestetilbudet, ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i ulike pasientforløp
• har innsikt i rettigheter, støtteordninger, lovverk og nasjonale anbefalinger og retningslinjer som regulerer omsorg for pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom og død
• har kunnskap om faglige verktøy for å kartlegge symptomer og ressurser for å identifisere helseforandringer og behov hos pasienter med uhelbredelig sykdom
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen omsorg for uhelbredelig syke og døende pasienter
• forstår egen yrkesrolle i arbeidsfellesskapet og hvilken betydning den har for pasienter med uhelbredelig sykdom i palliativ fase

Studenten:

• kan anvende kunnskap om palliasjon og personsentrert omsorg ved alvorlig og uhelbredelig sykdom for å observere, planlegge og iverksette tiltak i samarbeid med pasienter, pårørende og kolleger
• kan anvende kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder og veiledningsteknikker i møte med alvorlig uhelbredelig syke og døende pasienter, og deres pårørende
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for palliativ omsorg, kan vurdere kildene kritisk og bidra til kunnskapsdeling og kunnskapsbasert praksis på arbeidsplassen
• kan kartlegge symptomer og ressurser for å identifisere helseforandringer og behov, hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, ved hjelp av observasjoner og kartleggingsverktøy

Studenten:

• har forståelse for faglige og etiske prinsipper og retningslinjer for palliasjon
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i møte med alvorlig syke og døende og deres pårørende
• kan utføre palliasjon med hensyn til den uhelbredelige syke og døende pasients integritet, ressurser, symptomer og behov
• kan bygge relasjoner med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende for å bidra til livskvalitet, trygghet og ivaretakelse av åndelige behov
• kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester i palliasjon til uhelbredelig syke og døende pasienter, og bidra til å fremme kunnskapsbasert praksis om palliasjon på egen arbeidsplass

Fagskoleutdanningen gir til sammen 30 studiepoeng som tas på deltid over ett studieår, fordelt på 2 semester med 15 studiepoeng hver. Det vil være avsluttende eksamen i hvert semester. Fagskoleutdanningen er organisert med undervisning på campus i dagssamlinger i tillegg til læringsaktiviteter og deltagelse i læringsgrupper på nett og selvstendig arbeid mellom samlingene. Praksis, simulering, gruppearbeid, veiledning og deler av undervisning vil være nærværspliktig.

Studiet inkluderer 6 uker med praksisstudier (30 timer per uke x 6 uker = 180 timer) i emne 2. Gjennom praksisperioden veiledes studentene av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere. Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis. 

Simuleringsøvelser og ferdighetstrening fra emnet/ene inngår som deler av praksisens 6 uker. Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden. I tillegg til klinisk arbeid inngår disse nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode.

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Studiet baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet. 

Studentaktive læringsmetoder

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring. 

Eksempler på arbeids- og undervisningsformer:

• Ressursforelesning
• Seminarer
• Ferdighetstrening/simulering
• Audiovisuell undervisning
• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
• Problembasert læring (PBL)
• Flipped classroom
• Praksisstudier
• Oppgaver, selvstudier, egeninnsats

Gruppearbeid og veiledning

Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning og at de har kunnskaper og erfaring med samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier.  Studentene skal ha obligatorisk gruppeveiledning gjennomgående i hele studieprogrammet. Omfang av gruppeveiledning er 15 timer per studieår. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff fra de ulike emnene. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen. 

Fleksibel læring - IKT-støttet undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme.

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid

I Norge forventes det at alt helsepersonell, inkludert helsefagarbeidere, kan skrive og uttrykke seg godt på norsk, har kjennskap til aktuelt lovverk og arbeider i henhold til det, og har kunnskap om helsepolitiske føringer og kan dokumentere aktiviteter i tråd med disse. I tillegg til dokumentasjon av egne gjøremål i praksis skal studentene utforme/besvare og levere arbeidskrav, faglig refleksjonsnotat eller studieoppgave i hvert emne. Det forventes at skriftlig arbeid gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving.    

Læring og dannelse gjennom refleksjon

Refleksjon er en vesentlig del av studentenes læreprosess. Utdanningen innebærer at studenten gjennomgår en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Studenten oppfordres til å reflektere over egen læringsprosess, holdninger, verdier og relasjoner gjennom hele utdanningen. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjon kan også være et verktøy for verdiarbeid og for å kunne stå i krevende situasjoner og dilemmaer, med bevissthet om ulike strategier og tilnærminger. Refleksjonsnotater, både individuelt og i grupper, inngår derfor som ett av flere arbeidskrav i emner i studiet.  

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene.
Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø. 

Fagskolen Diakonova praktiserer både formativ og summativ vurdering. Formativ vurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens summativ vurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får formativ vurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Summativ vurdering får de i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.  Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte. I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.

Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen/fordypningsprosjekt i fordypningsemne. Eksamen/fordypningsprosjekt skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet. Gjennom forberedelse og planlegging skal studenten utarbeide og levere en prosjekt- og framdriftsplan med problemstilling, relevante overordnede læringsutbyttebeskrivelser og forslag til aktuell litteratur. 

Eksamensform omtales i emnebeskrivelsene. Vurderingskriterier gjøres kjent for studentene i starten av hvert emne. Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.