Mestringsverktøy for ADHD, autisme og angst hos barn og unge

Bakgrunn for utdanningen er tilbakemeldinger fra sektoren om store utfordringer med daglig tilrettelegging og fungering for barn og unge med adhd, autismespekterforstyrrelser og angst, både i skoleregi og i arbeidslivstrening. En høy andel av lærere rapporterer om at de mangler kunnskap og praktiske metoder for å imøtekomme behovet for tilrettelegging og oppfølging. Nyere forskning viser at tilrettelegging for angst som gjøres i skolene ofte forverrer angsten. Stadig høyere andel av unge faller også utenfor arbeidslivet. Høy andel av disse har utfordringer relatert til angst, ADHD eller autismespekterforstyrrelser. Praktisk kunnskap om håndtering og mestringsverktøy i møte med disse er lite kjent blant ansatte i disse sektorene.

Denne utdanningen er ment som et bidrag til å styrke kompetansen hos fagarbeidere og laget rundt barn og unge for å bedre kunne forebygge, fange opp og gi støtte.

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag å dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere/pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Bransjeprogrammet Mestringsverktøy ved ADHD, autisme og angst hos barn og unge har som overordnet mål å gi økt forståelse for lidelsene og yrkesrettet kompetanse i praksisrettede tiltak i møte med barn og unge med ADHD, autismespekterforstyrrelse og angst.

Utdanningen vil ha hovedvekt på praktiske tilnærminger som er gjenkjennelige fra praksis. Bruk av aktuelle case-oppgaver, ferdighetstrening i bruk av teknikker og metoder vil være sentralt. Utdanningen retter seg mot ansatte i skolesektoren og andre institusjoner, som barnevern og oppfølgingstjenester for ungdom og unge voksne. Bransjeprogrammet er også åpent for andre som tilhører bransjen og som arbeider med tematikken. 

Gjennom studiet lærer studentene å analysere situasjoner og anvende praktiske verktøy som fremmer regulering, forutsigbarhet og deltakelse. Det legges vekt på praktiske tilnærmingsmetoder for å skape struktur, kommunisere tydelig, visuell støtte, reguleringsstrategier og gradvis eksponering for utfordringer. Balansering av støtte og krav gjennom kunnskapsbaserte metoder står sentralt.

Et hovedmoment er forståelsen av at atferd kan være uttrykk for behov, stress eller manglende ferdigheter, og hvordan dette kan møtes med en ressursorientert og relasjonsbasert tilnærming. Kompetanse innen konstruktivt samarbeid med foresatte, skole og øvrige tjenester er et viktig tema.  

Samlet sett skal studenten etter endt utdanning ha utviklet ferdigheter og yrkesfaglig kompetanse om forståelse av lidelsene og praktiske tilnærmingsmetoder for bedre å kunne hjelpe barn og unge med ADHD, autisme og angst til å håndtere hverdagen bedre, fungere bedre sosialt og kjenne økt mestring.

Opptakskrav er regulert i følgende lov- og regelverk:

• Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (2018) §§ 16, 16a og 16b
• Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (2019), kapittel 2
• Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova (2025), kapittel 2

Utdanningen er utviklet gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling fra HK-dir. Dette innebærer at undervisningen er åpen og tilgjengelig for alle som tilhører bransjen helse- og omsorgstjeneste, selv om kandidatene ikke oppfyller noen av opptakskravene nevnt nedenfor.
Kandidater tilknyttet helse- og omsorgstjenesten som ikke oppfyller opptakskravene, kan tas opp som deltakere i undervisningen. Disse kandidatene skal oppfylle de samme arbeidskravene som øvrige deltakere, men har ikke adgang til sluttvurderingen.
Ved fullført deltakelse utstedes en deltakerbekreftelse. Kandidatene tildeles ikke studiepoeng og får ikke utstedt vitnemål.

Fullført og bestått videregående opplæring med kvalifiserende fagbrev eller yrkeskompetanse fra helse- og oppvekstfag. Følgende fagbrev og yrkeskompetanser er godkjent for opptak: 

• Aktivitør 

• Ambulansearbeider 

• Apotektekniker  

• Fotterapeut 

• Helsefagarbeider 

• Helsesekretær  

• Portør 

• Tannhelsesekretær 

• Hjelpepleier (1963-2006)

Søkere som ikke har fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen søknadsfristen og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.
Les mer om betinget opptak.
Les om opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning.
Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Studenter kan søke om å få godkjent emner de har tatt tidligere, hvis de tilsvarer innhold og studiepoeng fra andre akkrediterte fagskoleutdanninger.

De kan også søke om fritak fra emner på grunnlag av relevant utdanning fra universitet eller høgskole, eller annen relevant erfaring.

Søknad om godkjenning eller fritak må sendes skriftlig til fagskolens administrasjon innen fristen.

Les mer om godskriving og fritak ved Fagskolen Diakonova.

Skikkethetsvurdering skal vurdere om studenten er egnet for yrket. Studenter som kan utgjøre en fare for liv, helse eller rettigheter til sårbare personer, er ikke skikket.

Det gjøres en løpende vurdering gjennom hele utdanningen.

En student kan vurderes som uskikket hvis han eller hun:

• mangler omsorg, forståelse eller respekt for andre
• ikke vil eller klarer å endre uakseptabel atferd etter veiledning
• ikke følger regler for helse, miljø og sikkerhet
• opptrer truende eller krenkende

Les mer om skikkethetsvurdering ved Fagskolen Diakonova.

Denne utdanningen har ikke praksis eller klinisk undervisning der studenter kan komme i kontakt med mindreårige. Det er derfor ikke krav om å levere politiattest.

Les mer om politiattest ved Fagskolen Diakonova.

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1.

Etter fullført utdanning har kandidaten kjennskap, ferdigheter og generell kompetanse til å forstå, kartlegge, støtte og tilrettelegge for barn og unge med autismespekterforstyrrelse, angst og ADHD i skole- og oppvekstkontekster. Kandidaten kan bidra til helhetlige, ressursorienterte og tverrfaglige tiltak som fremmer regulering, mestring, trygghet, deltakelse og læring.

Kandidaten har kjennskap til:

• Sentrale kjennetegn ved autismespekterforstyrrelse, angst eller ADHD hos barn og unge, inkludert variasjon knyttet til alder, kjønn, utviklingsnivå og livssituasjon.
• Grunnleggende forskjeller på nevroutviklingsforstyrrelser og angstlidelser, og hvordan nevroutviklingsforstyrrelser skaper en sårbarhet for å utvikle angstlidelser.
• Hvordan disse tilstandene kan påvirke oppmerksomhet, impulskontroll, aktivitetsnivå, emosjonsregulering, sosial fungering, læring og hverdagsmestring.
• Hvordan stress, sensitivitet, krav, uforutsigbarhet, overaktivering, underaktivering, unngåelse og sikringsstrategier kan påvirke fungering og atferd.
• Hvordan atferd kan forstås som kommunikasjon om behov, belastning, utrygghet eller manglende ferdigheter.
• Metoder for å skape struktur og forutsigbarhet, god regulering, mestringsopplevelser.
• Klar kommunikasjon og positiv atferdsstøtte.
• Grunnprinsipper for samarbeid med foresatte, skole og relevante hjelpeinstanser.
• Bærekraftige prinsipper og beredskapstankegang i tilrettelegging og samhandling med hjem og skole eller arbeidsplass.

Kandidaten kan:

• Gjenkjenne hvordan autismespekterforstyrrelse, angst eller ADHD kan komme til uttrykk i skolehverdag, samspill, læring og sosial fungering.
• Analysere situasjoner ut fra sammenhengen mellom person, relasjon, situasjon og miljø.
• Bruke konkrete verktøy for å fremme mestring som dagsplaner, visuell støtte, tydelige rammer, reguleringsplaner, toleransevindu, kognitive verktøy, mestringsstige og strategier for gradvis deltakelse.
• Møte barn og unge med trygge, tydelige og regulerende voksne som balanserer støtte, krav og medvirkning på en ivaretakende måte.
• Kjenne til og finne relevante velferdsteknologiske løsninger
• Anerkjenne barn og unges ressurser og behov for mestring, og se dette i et bærekraft-perspektiv.
• Vise bevissthet rundt beredskap og sørge for et teamarbeid rundt barnet eller den unge

Kandidaten:

• Møter barn og unge med forståelse, respekt, realistiske forventninger og en ressursorientert holdning.
• Reflekterer over egen rolle i relasjonsbygging, kravsetting, tilrettelegging og regulering.
• Ser barnets eller ungdommens behov i sammenheng med forhold i hjem, skole og øvrig hjelpeapparat.
• Utøver faglig skjønn og etisk bevissthet i møte med barn og unge med sammensatte behov og ulik funksjon i ulike situasjoner.

Bransjeprogrammet gir 15 studiepoeng og består av 3 emner à 5 studiepoeng. Emnene kan tas som enkeltemner og kan tas uavhengig av hverandre. Utdanningen avsluttes med en mappevurdering.

Obligatorisk deltakelse

Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer, og kontrollere at din deltakelse er korrekt registrert. Meld fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Om fraværet er høyere enn 25%, fører det til at du ikke kan avlegge eksamen i emnet. Er fraværet høyt og du er i ferd med å overskride fraværsgrensen, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse

Det er ikke praksis i denne utdanningen.

Utdanningen er nettbasert med digitale samlinger. Det legges vekt på utstrakt bruk av praksisnære problemstillinger, gruppeveiledning og case-arbeid.

Utdanningen er i hovedsak organisert med metoden omvendt undervisning ("flipped classroom"). Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til samlingene vil ulikt undervisningsmateriell som egner seg til denne formen for undervisning, være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. I de digitale samlingene vil fagstoffet bearbeides videre med ferdighetstrening, diskusjoner, oppgaver og veiledning individuelt og i gruppe.

Aktiv gjennom læringsprosessen

Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har ansvar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele utdanningen ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring, og veilede studenten gjennom læringsprosessen.

Utdanningen har både underveis- og sluttvurdering. Underveisvurderingen skal støtte studentenes læring gjennom tilbakemeldinger på faglig arbeid, deltakelse og arbeidskrav. Sluttvurderingen viser hvilken kompetanse studentene har oppnådd, og gis som bestått/ikke bestått.  

Arbeidskrav

Det benyttes ulike arbeidskrav i hvert emne for å sikre deltakelse og progresjon. Arbeidskravene har faste frister og må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen.

Sluttvurdering

Hvert emne avsluttes med mappevurdering som blir vurdert til bestått / ikke bestått Sluttvurdering vurderer i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet.  
Kandidater som ikke oppfyller opptakskravene, men som tas opp på bakgrunn av tilknytning til helse- og omsorgstjenesten, gjennomfører ikke sluttvurdering.

I henhold til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova § 29 (1) skal studenter som har fullført en utdanning ved fagskolen få utstedt vitnemål. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner kan be om karakterutskrift.

Studenter som er tatt opp på bakgrunn av bransjetilhørighet kvalifiserer ikke til vitnemål, men vil istedet få kursbevis.

Karaktersystem

Det fremkommer i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) §40 hva som skal være felles vurderingsuttrykk. I læringsutbyttebeskrivelsene for hvert av emnene er det opplyst hvilket vurderingsuttrykk som benyttes; A til F eller bestått/ikke bestått.
Karakterskalaen nedenfor gir en kvallitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå.
Karakteren F innebærer ikke bestått.

For å vurdere utdanningskvalitet gjennomføres evaluering på fagskolens digitale læringsplattform og er beskrevet i Fagskolen Diakonova sitt  kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.