Klinisk observasjons-, vurderings – og handlingskompetanse

Klinisk observasjons-, vurderings – og handlingskompetanse

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Klinisk observasjons,- vurderings – og handlingskompetanse
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      10
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Line Narvesen Jørgentvedt
    • Startsemester
      2023 Vår
Introduksjon

Ansatte i helse- og omsorgstjenester møter stadig sykere pasienter og beboere. Helsedirektoratet gir følgende råd til virksomheter: Virksomheter bør sikre at ansatte med pasientkontakt har grunnleggende ferdigheter og kompetanse i å observere, gjenkjenne og vurdere tidlige tegn til sykdomsforverring. De må også ha tilstrekkelig handlingskompetanse ved begynnende forverret tilstand (Nasjonale faglige råd, i trygge hender 24-7).

Modulen Klinisk observasjons-, vurderings-  og handlingskompetanse gir studentene økt kompetanse i møte med utfordrende kliniske problemstillinger. Kunnskap gir større faglig trygghet de ulike problemstillingene helsepersonell møter, og dette studiet vil være med på å øke denne kompetansen. Målgruppen er helsepersonell i sykehjem, hjemmetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten 

  • har kunnskap om grunnleggende fysiologi, verktøy og metodikk som benyttes for å observere, vurdere og behandle pasienter med forverret helsetilstand
  • har innsikt i relevante lover, standarder og krav som sikrer god kvalitet i tjenesten knyttet til tidlig oppdagelse og behandling av forverret tilstand
  • kjenner til hvordan systematisk observasjon og helsepersonells handlingskompetanse påvirker pasientsikkerheten
  • kan oppdatere sin kunnskap om verktøy som brukes som beslutningsstøtte for tidlig oppdagelse av forverret tilstand og hvilken metodikk som brukes ved observasjon og behandling av pasienter i en akutt fase
  • forstår at det å trene praktisk og reflektere systematisk og regelmessig bidrar til faglig utvikling og økt pasientsikkerhet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende resultater fra vitale målinger til å oppdage og behandle alvorlig forverret helsetilstand
  • kan anvende strukturert kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk og forstår hvilken betydning dette har for pasientsikkerheten
  • kan finne informasjon og fagstoff fra relevante fagmiljøer innenfor temaene klinisk observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse
  • kan oppdage tidlig forverret helsetilstand og gjennom handling begrense utvikling ved akutt kritisk sykdom/traumer
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for eget ansvarsområde ved anvendelse av observasjons – og kartleggingsverktøy for tidlig oppdagelse av forverret helsetilstand
  • har utviklet en etisk grunnholdning som bidrar til refleksjon knyttet til forhåndsvurdering av palliativ eller kurativ behandling.
  • kan bruke relevante verktøy og metoder i møte med pasienter som opplever alvorlig forverring i helsetilstand
  • kan bygge tverrfaglige relasjoner for å sikre kvalitet i helsetjenesten
  • kan bidra til at interne rutiner er oppdatert i tråd med nasjonale retningslinjer knyttet til tidlig oppdagelse og behandling av forverret helsetilstand
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Helsefagarbeider/hjelpepleier
  • Omsorgsarbeider
  • Portør
  • Ambulansefaget
  • Barne- og ungdomsarbeider
  • Helsesekretær

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.  

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.  

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. 

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.  

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.  

Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. 

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:   

  • gruppearbeid med logg og refleksjon 

  • prosjektarbeid (ofte i samarbeid med arbeidslivet)  

  • forelesning 

  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet) 

  • veiledning 

  • individuelle arbeidskrav 

  • presentasjoner 

  • digitalt undervisnings- og læringsarbeid  

  • rollespill , simulering

Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering. 

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber 

  • gode relasjoner mellom lærer og studenter 

  • en tydelig og effektiv undervisning 

  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser 

  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding 

  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter  

  • forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse 

Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.

Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. 

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

Kriterier for vurdering arbeidskravene

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise at den oppfyller oppgavens læringsutbyttebeskrivelse. Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

2. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

3. Metodisk redegjørelse

Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

4. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

5. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

6. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

Arbeidskrav vurderes med godkjente/ikke godkjent eller med bokstavkarakterene A-F (F er ikke bestått). 

Vurdering av skikkethet

Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandets KS rutine 3.4.5 mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.

Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. 

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Klinisk observasjons,- vurderings – og handlingskompetanse
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20HH97A Klinisk observasjons,- vurderings – og handlingskompetanse
  • Livreddende førstehjelp
  • Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
  • Behandling ved oppdagelse av forverret tilstand
  • Strukturert kommunikasjon
10
Sum10
Studiets struktur og oppbygning

Dette studiet består av et emne på totalt 10 studiepoeng. 

Forventet arbeidsinnsats i Klinisk observasjons,- vurderings – og handlingskompetanse
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
20HH97A Klinisk observasjons,- vurderings – og handlingskompetanse105048162260
Sum105048162260
Studiemodeller
Klinisk observasjons,- vurderings – og handlingskompetanse
EmneEmnetype2023 Vår
Basiskurs
10
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i  et emne som er minste resultatbærende enhet. 

Mulighet for å ta enkeltemner

Dette studiet består kun av et emne. 

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Litteratur

Det vil bli utarbeidet et kompendie av Fagskolen Innlandet som utleveres ved studiestart.

Nettressurser:

Helsedirektoratet. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023. Oslo: Helsedirektoratet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/pasientsikkerhet-og-kvalitetsforbe...

Helsedirektoratet. Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender 24/7. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.itryggehender24-7.no/

Steinsheim G, Malmedal W. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2020;6(02):10–22. DOI: 10.18261/issn.2387-5984-2020-02-02 

www.nrr.org

www.kompetansebroen.no

Ressurslitteratur som kan kjøpes hvis ønskelig:

Haugen, J.E (red) Akuttmedisin - utenfor sykehus. 4 utgave. Gyldendal 2021