Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest fire uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 7-1

For denne utdanningen kreves det ikke politiattest.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1.

Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Om studiet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Fagskoleutdanning skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.  Studenten skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringsløsninger. 

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved Fagskolen i Agder .Skolen bidrar til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger for veiledere/instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

Økt satsing på yrkesfagene gjennom Yrkesfagløftet (2018) og Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016–2020) vil føre til et økt behov for kvalifiserte veiledere, instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. 

Fagskoleutdanningen Veiledning av lærlinger er et heltidsstudium tilsvarende et halvt år, som gjennomføres som et deltidsstudium over et år. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng. Veiledning av lærlinger tilbys både som stedbasert utdanning ved skolens lokaler i Grimstad, og som nettutdanning. 

Formålet med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert utdanning. Dette vil styrke rollen til veiledere/instruktører og faglige ledere, og kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring. Fagskoleutdanning Veiledning av lærlinger gir innsikt i lover og forskrifter som regulerer lærlingordningen, samt kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsmetoder og prinsipper for dokumentasjons- og vurderingspraksis. Kandidaten skal kunne anvende verktøy for kartlegging og veiledningsmetoder for å tilrettelegge for lærlingens medvirkning, mestring og motivasjon. Målet er at studenten skal utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis slik at lærlinger innenfor alle fagretninger skal oppnå best mulig læringsutbytte.

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning i Veiledning av lærlinger for veiledere/ instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift, utstedes det vitnemål. Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen, med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av prosjektet/ faglig fordypning vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

Studieplanen revideres årlig i samarbeid med yrkesfeltet og opplæringskontorene.

Begrepsavklaring

• Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom veileder/instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse.
• Begrepet lærling blir brukt som et samlebegrep for lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift.
• Begrepet bedrift blir brukt som et samlebegrep for alle arbeidsplasser som har lærlinger (lærebedrifter).

Samarbeid med arbeidslivet

Faginnholdet i utdanningen er utviklet i samarbeid med aktører innen veiledning og opplæringskontor for ulike fag i Agder. Det er etablert et fagråd med aktuelle deltakere fra arbeidslivet som skal delta i samarbeidsmøter med fagskolen for å justere og videreutvikle utdanningen. Fagskolen benytter også eksterne forelesere i diverse tema i utdanningen.

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudent. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 30 studiepoeng (sp) og gjennomføres nettbasert på deltid over 1 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. 

De tre første emnene må være bestått før oppstart av emne 4, Faglig fordypning. Fordypningsoppgaven er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner.

Fagskole med ett halvt til - ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Veiledning av lærlinger følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. 

Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Overordent læringsutbytte beskriver den kompetanse kandidaten skal ha etter endt utdanning. På bakgrunn av overordent læringsutbytte utformers læringsutbytte for hver emne. 

Kandidaten

• har innsikt i lov- og rammeverk som angår veileders rolle og krav til kvalitet for opplæring i bedrift
• forstår veileders betydning i opplæring av lærlinger et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
• har kunnskap om begreper og prosesser som anvendes i vurdering for og av læring, og ved dokumentasjon
• har kunnskap om kommunikasjonsteknikker og veiledningsmetoder i et yrkespedagogisk perspektiv
• har kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres
• kan oppdatere sin kunnskap om opplæring av lærlinger i bedrift

Kandidaten

• kan anvende veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper
• kan kommunisere og samhandle med lærlingen og andre aktuelle parter for å skape tillit og bygge gode relasjoner
• kan anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål, vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift
• kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger og identifisere individuelle behov for opplæring for å legge til rette for faglig utvikling
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger i bedrift
• kan reflektere over egen faglig utøvelse som veileder av lærlinger og justere denne under veiledning

Kandidaten

• har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift
• kan utføre veiledningsarbeid etter yrkespedagogiske prinsipper tilpasset lærlingens behov
• kan bygge relasjoner med veiledere/instruktører og faglige ledere i egen og andres bransje, samt med andre aktuelle samarbeidspartnere for å være en god lærebedrift
• kan bidra til utvikling av yrkesopplæringen i egen bedrift

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene.

Arbeidskrav

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner innen angitte tidsfrister. Vi deler arbeidskrav inn i to kategorier

• arbeidskrav - læringsnotat
• arbeidskrav

Arbeidskrav - læringsnotat

Etter ca. hver nettsamling/fullført tema skal studentene levere inn et arbeidskrav-læringsnotat, hvor de skal synliggjøre sitt faglige utbytte knyttet til pensum som nylig er gjennomgått. Arbeidskrav - læringsnotatet kan være i form av tekst, video, lyd eller andre medieformat. Lærer gir tilbakemelding slik at studenten veiledes til å nå det faglige utbyttet som er beskrevet i studieplanen om emnet. Arbeidskrav - læringsnotat skal ha et omfang som tilsvarer mellom 300 og 500 ord.

Arbeidskrav

Arbeidskrav dekker bredere deler av pensum enn et arbeidskrav - læringsnotat, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Arbeidskravene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte tidsfrister.  

Faglærer velger ut et antall av arbeidskravene til å være studiekrav. Dette orienteres studenten om når studiekravet publiseres.

Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene (inkludert studiekrav) som leveres innen tidsfrist, og kan velge å bearbeide og levere på nytt. På en oppgitt dato må studentene legge en kopi av sine studiekrav inn i en egen sensurmappe. Disse vil danne utgangspunkt for den summative vurderingen.

Refleksjonsoppgave

Studenten skal levere en obligatorisk refleksjonsoppgave i hver sensurmappe. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne. Refleksjonsoppgavene inngår ikke i den summative vurderingen, men mappenes innhold vil ikke bli vurdert dersom refleksjonsoppgavene ikke er levert.

Månedsundersøkelse

Studenten blir presentert for en undersøkelse knyttet til studietilbudet, spørsmål kan variere fra måned til måned. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Læringsgrupper og medstudentvurdering

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Det vil være en obligatorisk medstudentvurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Veiledning

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
• Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
• Prosjektveiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid.

Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre arbeidskravene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten.

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer.

Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.

Læringsrapporter

Studentene får en månedlig rapport med læringsdata hentet fra its learning. Resultat fra månedsundersøkelsen og annen informasjon kan også bli integrert i denne rapporten.

Mappevurdering

Det gis formativ tilbakemelding på utvalgte arbeidskrav som leveres innen tidsfrist. Arbeidskrav som ikke leveres innen tidsfrist vurderes kun til bestått/ ikke bestått.

Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Mappevurdering som vurderings-, arbeids- og læringsform fremmer formativ vurdering og har vurdering for læring som prinsipp, samtidig som studentene får tydelige tilbakemeldinger underveis på hvor de står faglig sett, og på hvordan de kan jobbe videre.  

Den summative sluttvurderingen - vurdering av læring i form av karakter blir ivaretatt av at utvalgte besvarelser flyttes til en digital sensurmappe. Disse besvarelsene har studentene bearbeidet og forbedret på bakgrunn av veiledning og tidligere tilbakemelding. Alle arbeidskrav må være levert og godkjent for å få en summativ sluttvurdering. Denne vurderingen utføres av faglærer og en intern sensor.

I tillegg til arbeidskrav skal studenten levere en obligatorisk refleksjonsoppgave over egen læring i hver sensurmappe. Denne oppgaven skal bevisstgjøre studenten på hva de har lært i løpet av emnet. Denne inngår ikke i den summative vurderingen.

Sluttvurdering for hovedprosjektet består av gruppeinnlevering av prosjektrapport, som sluttvurderes av faglærer og en ekstern sensor og gis en samlekarakter A-F, og muntlig samtale med hver enkelt student med faglærer og ekstern sensor med karakter A-F. Det blir gitt gruppekarakter på skriftlig hovedprosjekt før den muntlige individuelle samtalen. Sluttkarakter settes etter muntlig samtale. Muntlig samtale kan påvirke sluttkarakter opp eller ned en karakter. Dersom det under muntlig kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene vurderes det til karakter F.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav,  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppen for utdanningen

• alle som ønsker å bli  veileder/ instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift.

Opptakskrav: Alle fagbrev/ svennebrev

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. 

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Kompetanse etter endt utdanning gir viktig grunnlag og trygghet for veiledning av lærlinger i lærebedrift eller arbeid knyttet til lærlinger.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.