Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest fire uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 7-1

For denne utdanningen kreves det ikke politiattest.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1.

Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Om studiet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Fagskoleutdanning skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet. Dette er viktig for å sikre en aktuell, kvalitativ god og praksisnær fagskoleutdanning.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger – for veiledere/instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

Økt satsing på yrkesfagene gjennom Yrkesfagløftet (2018) og Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016–2020) vil føre til et økt behov for kvalifiserte veiledere, instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. Fylkestinget har vedtatt at fylket skal tilby en fagskoleutdanning i veiledning av lærlinger. Hovedhensikten er å kvalitetssikre og å styrke kvaliteten på opplæringen i bedrift gjennom å heve kompetansen til veiledere/instruktører og faglige ledere. Målet er at studenten skal utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis slik at lærlinger innenfor alle fagretninger skal oppnå best mulig læringsutbytte.

Studieplanen Veiledning av lærlinger er utarbeidet i samarbeid med representanter fra lokalt opplæringskontor, regional utdanningsrådgiver fra NHO og tillitsvalgt i Fagforbundet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Begrepsavklaring

• Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom veileder/instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse.
• Begrepet lærling blir brukt som et samlebegrep for lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift.
• Begrepet bedrift blir brukt som et samlebegrep for alle arbeidsplasser som har lærlinger (lærebedrifter).

Samarbeid med arbeidslivet

Faginnholdet i utdanningen er utviklet i samarbeid med aktører innen veiledning og opplæringskontor for ulike fag i Agder. Det er etablert et fagråd med aktuelle deltakere fra arbeidslivet som skal delta i samarbeidsmøter med fagskolen for å justere og videreutvikle utdanningen. Fagskolen benytter også eksterne forelesere i diverse tema i utdanningen.

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanningen Veiledning av lærlinger som deltidsstudier over 1 år. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng.Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid.

Studiet Veiledning av lærlinger består av fire emner. Det overordnede læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene.

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. De tre første emnene består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det fjerde emnet er en Fordypningsoppgave som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner.

Fordypningsoppgaven er også avsluttende eksamen. Fordypningsoppgaven/avsluttende eksamen gjennomføres når de tre første emnene er bestått.

Fremdriftsplaner

Det utarbeidet en fremdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om studiet, obligatoriske arbeidskrav, studiekrav og eksamen. Fremdriftsplanen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform.

Studiet har følgende emneinndeling

Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet.

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.

Fagskole med ett halvt til - ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Veiledning av lærlinger følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kandidaten

• har innsikt i lov- og rammeverk som angår veileders rolle og krav til kvalitet for opplæring i bedrift
• forstår veileders betydning i opplæring av lærlinger i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
• har kunnskap om begreper og prosesser som anvendes i vurdering for og av læring, og ved dokumentasjon
• har kunnskap om kommunikasjonsteknikker og veiledningsmetoder i et yrkespedagogisk perspektiv
• har kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres
• kan oppdatere sin kunnskap om opplæring av lærlinger i bedrift

Kandidaten

• kan anvende veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper
• kan kommunisere og samhandle med lærlingen og andre aktuelle parter for å skape tillit og bygge gode relasjoner

• kan anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål, vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift
• kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger og identifisere individuelle behov for opplæring for å legge til rette for faglig utvikling
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger i bedrift
• kan reflektere over egen faglig utøvelse som veileder av lærlinger og justere denne under veiledning

Kandidaten

• har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift
• kan utføre veiledningsarbeid etter yrkespedagogiske prinsipper tilpasset lærlingens behov
• kan bygge relasjoner med veiledere/instruktører og faglige ledere i egen og andres bransje, samt med andre aktuelle samarbeidspartnere for å være en god lærebedrift
• kan bidra til utvikling av yrkesopplæringen i egen bedrift

Lærings- og arbeidsformer

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det en oppstart uke med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Et viktig fokus i studiet er å kunne foreta etiske vurderinger og å se faget i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv. Gjennom studie legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.

Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Gruppearbeid/ Læringsgrupper

Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.

Digitale læringsaktiviteter

Skolen benytter Podkast og VR som læringsaktivitet ved ulike tema. Studentene kan også selv bidra i å lage innhold til Podkast og VR.

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet.

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene.. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier, beskrives i skolens digitale læringsplattform.

Studiekrav

Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier, beskrives i skolens digitale læringsplattform.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Praksis

Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studiet. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, og se betydningen av tverrfaglig samarbeid.

Egenrefleksjon

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbyttet i emnet.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. Selvstudium omhandler bl.a. å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Ressurser kan være blandet læring/ blended learning, en kombinasjon av læring over digitale flater og ansikt til ansikt i undervisningen. Læreren legger oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser.

Læringsplattform

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Framdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. 

Studiet har varierte vurderingsformer. Noen ganger er det et klart skille mellom læring og vurdering, andre ganger er vurdering i større grad en del av læringsprosessen. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter.

Formål med vurdering

• å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse
• å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig
• å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd

Gjennom studiet er det arbeidskrav og studiekrav som er grunnlag for vurdering. På bakgrunn av studiets læringsutbyttebeskrivelser utarbeides det vurderingskriterier for de enkelte arbeidskrav, studiekrav og eksamen. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått. og studiekrav og avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. Karakterene på studiekravene og karakter på eksamen føres på vitnemålet.

Vurderingsgrunnlag

Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering skal gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring. Studenten får både informasjon om faglige ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen.  Det gis formativ tilbakemelding på arbeidskrav som leveres innen tidsfrist. Arbeidskrav som ikke leveres innen tidsfrist vurderes kun til bestått/ ikke bestått.

Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre emneoppgavene.

Studiekrav

Hvert emne skal sluttvurderes med en karakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. Studiekravene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene må være bestått før studiekravet kan gjennomføres.

Avsluttende studiekrav i emne 1 - 3

Emne 1 - 3 avsluttes med et studiekrav. Studiekravet bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene er obligatoriske og må være bestått før studiekravet kan gjennomføres. Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Fordypningsoppgave/avsluttende vurdering, emne 4

Emne 4: Faglig fordypning/avsluttende vurdering er en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven blir vurdert av intern og ekstern sensor, der intern sensor er hovedveileder på fordypningsoppgaven. Emne 1-3 må være bestått før faglig fordypning kan gjennomføres. Avsluttende vurdering vurderes med bokstavkarakter A-F. 

Karakterskala

Karakterskalaen som benyttes, går alfabetisk fra A til og med F. Karakter A er beste karakter og F er ikke bestått. Det kreves karakter E for bestått emne/avsluttende vurdering.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. 

Ikke bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Klage og klagebehandling 

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Emne 1-3 må være bestått før emne 4: Faglig fordypning/eksamen kan gjennomføres. 

Emne 4 består av en skriftlig individuell fordypningsoppgave som også er en avsluttende eksamen. I tillegg skal studenten gi en muntlig presentasjon av fordypningsoppgaven til medstudenter og veiledere, og skrive et refleksjonsnotat over egen læring i arbeidet med fordypningsoppgaven.

Faglig fordypning/eksamen blir vurdert av intern og ekstern sensor. Intern sensor er hovedveileder/faglærer på fordypningsoppgaven.

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis.

Målgruppe for utdanningen

Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli veileder/ instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift.

Opptakskrav:

• Alle fagbrev/ svennebrev

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Fagskoleutdanningen i Veiledning av lærlinger kvalifiserer for arbeid innen:

• bedrifter med ansvar for opplæring av lærlinger og opplæringskontor.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen.  Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.